Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier at hun følger lærerstreiken tett og kaller situasjonen «alvorlig», men hun vil ikke gripe inn mot streiken. Til NTB sier hun at hun håper partene i arbeidskonflikten setter hensynet til elevene høyt.

Det er dessverre naivt når streiken har vart i over 100 dager, og Utdanningsforbundet marsjerte ut av det siste meglingsmøtet etter to timer og trappet opp streiken dagen etter.

Om viljen til å gjøre noe er til stede, så har kunnskapsministeren argumentene hun trenger for å anbefale tvungen lønnsnemnd. Streiken har vart så lenge at den truer sårbare barns liv og helse og kan påføre dem alvorlige og varige psykiske lidelser.

Erfaringer fra andre land viser at lærerstreiker får alvorlige ettervirkninger for barna som rammes.

Det viser forskning de to NHH-professorene Alexander W. Cappelen og Alexander Willén har gjort av tilgjengelige data fra Argentina, som har har hatt mange lærerstreiker av samme type - altså streiker som rammer vilkårlig noen barn, og skjermer andre.

Deres forskning tilsier at elever som rammes i gjennomsnitt taper en halv million kroner i livsinntekt på lærerstreik.

Kommunene sparer millionbeløp på streikende lærere, lærerne fra streikebidrag, så de reelle ofrene er skolebarna.

Det er knapt noen som tror at lærerne kommer til å få fem øre ut av streiken.

Den har gått fra å være en normal arbeidskonflikt til å bli en formålsløs seigpining som rammer uskyldige ofre vesentlig mer enn den streikende parten vil få ut av konflikten.

Når man summerer opp konsekvensen for hele landet, blir det enorme beløp som tapes på at elevene mister opplæring. I Argentina er tapet beregnet til over 700 millioner dollar i året.

Les mer: The Long-Run Effects of Teacher Strikes: Evidence from Argentina

Lærer mindre og taper i konkurransen

De to professorene ved Norges Handelshøyskole mener at elevene som rammes av streik skades ved at de lærer mindre og taper i konkurransen med andre barn. De viser til de to ungdomsskolene Gimle og Paradis i Bergen.

På Gimle har elevene i praksis ikke hatt undervisning siden 20. juni, mens Paradis-barna ikke har tapt en skoledag.

Dataene fra Argentina viser at guttene rammes hardest, og spesielt gutter i ressurssvake familier som ikke har samme evne til å kompensere for tapt undervisning.

– Det er med andre ord de barna som allerede har de største utfordringene på skolen som også rammes hardest av en streik. Dermed bidrar streiken til å øke ulikheten mellom elever, skriver de i en kommentar i Dagens Næringsliv, og kaller situasjonen for «urovekkende».

Mange advarsler mot elevenes psykiske helse

Barneombudet slo alarm for over en uke siden, basert på en rekke henvendelser fra foreldre som er fortvilte over situasjonen for barna sine.

– Barneombudet er bekymret for de langsiktige konsekvensene av streiken for elevene. Som under pandemien, vil læringstapet for de berørte elevene kunne forfølge dem resten av skolegangen. Barns rett til utdanning krever at regjeringen også vurderer og iverksetter nødvendige kompenserende tiltak for å sikre læringstap på sikt, skrev barneombud Inge Bejer Engh i et åpent brev til regjeringen.

Les også

Lærerstreiken spiller russisk rulett med den psykiske helsen til elever som sliter

Mobbeombud Lasse Knutsen i Nordland sier tydelig fra at lærerstreiken går ut over sårbare barn og påvirker den psykiske helsen deres, og rammer retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, mens andre fagfolk sier at lærerstreiken kan få alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen til barn og unge, og at det er økt pågang til sykehus.

– Jeg er svært bekymret for dette, sier klinikkdirektør Liv Kleve ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (BPU) i Helse Bergen til VG.

Mental Helse Ungdom og Elevorganisasjonen krever at regjeringen må på banen: – Disse unge menneskene har vært gjennom to år med pandemi, og det har vært vanskelig for mange. Nå kommer lærerstreiken på toppen, og vi vet at fravær fra skolen har vært skadelig for de unge, sier kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom til NTB.

Nytteløs streik rammer hardt

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren endte med 3,84 prosent som ramme, og ble akseptert av alle de andre organisasjonene. Det ga et sentralt tillegg på 12.000 - 16.800 kroner, og lærerne er relativt høyt lønnet sammenlignet med andre kommuneansatte.

De første lærerne ble tatt ut tidlig i juni, men Utdanningsforbundet kom med 20. juni. Den begynte i Bergen, men er utvidet til blant annet Bærum, Bryne, Trondheim, Haugesund, Arendal, Bodø, Indre Østfold, Lillestrøm, Molde, Porsgrunn, Tromsø, Gjøvik, Harstad, Steinkjer og Stjørdal.

Streikeretten er viktig, men den er ikke absolutt

Utdanningsforbundet er opptatt av streikeretten, og den er viktig.

Men den er ikke absolutt, og akkurat nå rammer den elevenes lovmessige rettigheter til undervisning og en trygg skolehverdag.

Det er lærernes rett til å streike mot elevenes rett til å gå på skolen.

Streiken har vart så lenge og fremstår så nytteløs at det er på høy tid å få stanset konflikten før konsekvensene blir enda mer alvorlige. Allerede nå rammer den skjevt, men brutalt for sårbare barn med psykiske lidelser eller som er utsatt for mishandling eller overgrep hjemme. I tillegg viser NHHs forskning at streiken også rammer elever flest som går glipp av undervisning.

Siden verken KS eller Utdanningsforbundet vil gi seg, går det mot at konflikten blir avgjort av en nøytral nemnd. Det er bare et spørsmål om tid, men den tiden er dyrebar for elevene som rammes.

Det er tungt for en Arbeidparti-statsråd å anbefale tvungen lønnsnemnd, og den beslutningen må den ansvarlige statsråden - som er arbeidsminister Marte Mjøs Persen - ta.

Men først må kunnskapsminister Tonje Brenna slå alarm.

Nå er det på høy tid.