Polens statsminister har sagt det rett ut, at ødeleggelsene av gassledningene mellom Russland og Tyskland er sabotasje.

Også de fleste andre, inkludert svensk politi, forskere og svenske seismologer som registrerte rystelser i de aktuelle områdene rundt Bornholm natt til i dag, er overbevist om det samme.

Da gjenstår spørsmålet: Hvem står bak?

Hvem kan tenkes å ville sabotere gassleveransene fra Russland til Europa?

Les mer: Mistenker ubåt-angrep. Nå svarer Russland

Russland, mest sannsynlig, uten at de dermed vil gå ut og si det offentlig. Kanskje for å vise Vesten hva de er i stand til, hvis vi ikke passer oss. En trussel om at vinteren i Europa kan bli lang og hard ...

Eller kanskje for å bruke det i propagandaen hjemme, ved å hevde at det er vestlige styrker som står bak, og at Russland nå blir angrepet på alle kanter.

Inntil videre kvier de fleste statsledere seg for å være altfor bombastiske, sannsynligvis fordi det inntil videre er vanskelig å bevise hva som har skjedd,. Noen holder også fremdeles muligheten åpen for at det kan ha vært en ulykke.

Uansett må norske myndigheter nå forholde seg til til to ubehagelige muligheter:

  • Om Russland står bak, kan de tenkes også å ville sabotere norske gassledninger
  • Om Russland står bak, kan de tenkes også å angripe norske oljeinstallasjoner

I så fall faller brikkene på plass når det gjelder alle observasjonene av uidentifserte droner rundt plattformene i Nordsjøen. Her satte sørvest politidistrikt i gang etterforskning i forrige uke, og Petroleumstilsynet har advart oljeselskapene om at droner kan bli brukt til direkte anslag mot installasjoner.

Slik sett er det oppsiktsvekkende at olje- og energiminister Terje Aasland tirsdag ettermiddag gikk ut og sa at det ikke var noen indikasjoner som tydet på at det kan komme angrep mot norske installasjoner.

Senere snudde han og sa at beredskapen i Nordsjøen er skjerpet.

Hittil holder sikkerhetsmyndighetene kortene tett til brystet. Vi vet heller ikke hvilke vurderinger som nå blir gjort rundt russiske fiskefartøy.

Hittil har disse fått unntak fra sanksjonene og hatt fritt leide til norske havner for å levere fangst eller utføre reparasjoner. Bakgrunnen har vært ønsket om å kunne opprettholde fiskerisamarbeidet med den store naboen i øst. En edel intensjon med tanke på ressursene i havet.

Spørsmålet nå er om det har vært over grensen naivt.

Det er ikke vanskelig å kamuflere avansert spion- og overvåkingsutstyr i en hvilken som helst tråler av en viss størrelse. Jeg tviler på at den norske Kystvakta har hatt kapasitet til å sjekke dem.

Dermed kan havet og havbunnen lenge ha ligget åpen for eventuelle onde hensikter.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Her kan det være grunn til å minne om forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen, som før helga sa at Norge har en strategisk viktig gassproduksjon som aldri har vært viktigere for Europa enn nå.

Vi må derfor ta høyde for at også norsk olje og gass kan bli militære mål.

Vi får gå ut fra at både Forsvaret og andre sikkerhetsmyndigheter nå arbeider på spreng nettopp ut fra en slik mulighet. Og at også regjeringen er på ballen.

Noe annet ville være direkte uansvarlig.