Friends, Romans, countrymen. Lend me your ears. Gi meg et lite øyeblikk nå. Jeg vil nemlig gjerne være både kvalm, hoverende, overlegen, klysete, gretten og bitter samtidig, idet jeg roper noe fra nærmeste hustak.

Jeg innrømmer gjerne alle de karakteristikkene mens jeg klasker ned denne selvdestruktive teksten, som er forbeholdt de som allerede vet hva jeg snakker om. Så sitt ned mens jeg begår mitt endelige sosiale harakiri.

De par siste ukene har gitt oss fadesen med den doble voldtektsmannen Isla Bryson som skulle bli satt i kvinnefengsel i Skottland (med Sturgeons påfølgende avgang).

Les også: Voldtektsmenn kan bli symboler for transfolk

Disney som skraper noen av klassikerne til Don Rosa. Harry og Meghan vurderer å saksøke South Park. Den moralske renselsesprosessen av Roald Dahl. Fjerningen av det kolonialistiske bildet til Krohg (med h foran g). Menneskerettsbrudd overfor samene grunnet noen klær i et videospill.

Les også: Malerens elleville satire rundt Leiv Eiriksson-bråket

Og nå Guro Sibeko som mener at politiet i Norge er «villige til å ta risikoen at skeive skal bli drept». Noe de forbeholder homofile, tydeligvis.

Så nå som «alle» har oppdaget hvor bunnløst, altomslyngende og tåpelig dette woke-opplegget er (ja, jeg brukte ordet. Woke. Wokewokewokewokewoke!) Så vil jeg bare si, i neonlys, med Super Troopers, bakgrunnskor og trompetfanfare:

Velkommen etter!

Litt syrlig tone

Oh, ye brave and proud. Som har sittet musestille og sett dette vokse seg sterkt og stolt. Som klokelig har holdt truten lukket til tiden er inne. Eller latterliggjort bekymringene. Som nå – minst sju år for sent – endelig skal være fornuftige og voksne (hvilket jeg absolutt ikke er i denne teksten).

Les også: Svært få viser maleriet. Dette er mildt sagt deprimerende

Nå venter jeg på å høre fra dere at dere egentlig alltid har sett i hvilken retning dette bærer. At dere egentlig alltid har vært imot det. Mens dere pannerynket og med alvorlig og bekymret mine, gjentar fraser som noen få av oss har skrevet i flere år allerede.

Men vi gjorde det på feil tidspunkt, så vi er fremdeles litt mistenkelige. Er vi ikke? Det var det dere fortalte oss i en faderlig (eller moderlig) og litt syrlig tone.

Denne dynamikken har nemlig skjedd før. Tenk svensk integreringsdebatt. Og den kommer til å skje igjen. Med de samme folkene. Nøkkelen er å late som man ikke oppfatter virkeligheten før det er en fordel i å gjøre det. Hold avstand mens det er kontroversielt. Og så, med en gang du sniffer at det er et skifte på gang, så hopper du inn.

Les også: Forskjellene i det svenske samfunnet blir stadig større

Da kan du hevde å ha vært tidlig på ballen blant de med moralen fremdeles intakt.

En usmakelig stram eim

Dette var min bitre avskjed til min respekt for de fleste av dere. Desto mer respekt har jeg for den lille klikken som har sagt det som helt åpenbart har vært sant i flere år allerede.

Dere vil alltid ha en usmakelig stram eim over dere, nå som «resten» kommer diltende etter. Uansett hvor rett dere har hatt. Flottheten skal nok vite å holde trygg avstand.

Å Gud, det var deilig å få ut.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sånn. Da var det gjort. Kanskje vi nå kan få den middelveien Andreas Christiansen Halse ønsket seg på Dagsnytt 18 i går.

Kanskje dere som har sendt meg saker dere vil at jeg skal dele slik at dere slipper, nå kan dele sakene selv. Nå kan noen av dere dra fram de «Kritiske Hvithetsstudiene» deres og analysere dette i deres absurde seminarrom.

Ha en fin dag. Jeg mente bare halvparten av det.

Vel … si 65 prosent, da.