Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
På pressekonferansen 13. januar hevet regjeringen skjenkestoppen, lettet på det generelle tiltaksnivået og satte skolene tilbake på grønt nivå. Men det var bare et punkt som fikk særskilt fokus: Den infamøse skjenkestoppen.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Skjenkestoppen ble som kjent innført med de andre tiltakene den 13. desember. Landet hadde oppdaget en ny virusvariant, og vi måtte ta fatt på dugnaden på nytt. Skolene ble halvveis stengt, fritidsaktivitetene og kulturen borte, og ølkranene stengt. Elever i hele landet fikk et slag i magen, og flere knakk sammen, igjen. Men det var ikke det som fikk mediefokus. Nei, det var skjenkestopp.
Av en eller annen merkelig grunn var mediene og politikerne mye mer opptatt av at voksne menn kan dra ut å drikke på bar, enn at barn og unge skal få den opplæringa de egentlig har rett på. Samtlige nyhetsoppslag og uttalelser fra politikere har handlet om at vi må åpne ølkranene.
Venstre, Frp og MDG var raskt ute med å be regjeringa åpne kranene. Interessant nok brydde MDG og skolepartiet Venstre seg pent lite om at elever ble fratatt undervisning, fratatt sosiale arenaer og for enkelte fratatt den ene arenaen der de føler seg trygg i hverdagen. Nei; de la det meste av energien sin på å få skrudd på ølkranene.
Les også: Koronaviruset må ikke få være samfunnsplanlegger
Det samme gjelder flere ordførere. Ordførere i blant annet Hemsedal, Trysil, Trondheim, Stavanger, Lindesnes, Kristiansand, Tromsø og flere kommuner etterlyste like etter nyttår at de ville åpne ølkranene. Rart at det ikke kom et slikt opprop fra ordførerne for skolene, selv om FHI hadde anbefalt å få de tilbake på gult nivå.
Selvfølgelig finnes det flere argumenter for og imot åpningen av ølkranene. Arbeidsplassene, verdiskapning, «nå må det være lov å gå ut å ta seg en øl», at folk skal få et glass vin til maten, alle argumenter for åpningen. Men forskjellen på skjenkestoppen og hjemmeskola, var at skjenkestoppen hele tiden var anbefalt av Folkehelseinstituttet.
Tidlig i pandemien kom SSB med utregningen av hvor mye stengte skoler koster. I deres mest konservative anslag mister vi 1684 kroner per elev per dag med stengt grunnskole og 842 kroner per elev per dag med stengt videregående. Men det stopper ikke der.
Rødt nivå og har ført til at 10-15 elever på Bryne VGS har falt fra opplæringa, antageligvis fordi de rett og slett ikke klarte mer. Det i løpet av tolv dager siden regjeringa innførte rødt nivå. På det beste tilsvarer dette 0,8 elever som dropper ut. Hver dag. På én skole. Nylig kom det også frem at Utdanningsdirektoratet og utdanningsdirektør Hege Nilsen mener dette var uforholdsmessig, som gjør det ulovlig.
Likevel så man sjelden oppslag og kommentarer relevant til saken fra andre enn Barneombudet, Elevorganisasjonen og andre som jobber aktivt for elever, barn og unge. Tiltak som skader barn og unges frivillighetskår? Som oftest bare LNU som satte fokus. Tiltak som skader elevenes vilkår? For det meste Elevorganisasjonen. Lista fortsetter.
Mye kan sies om medienes og politikernes håndtering av pandemien. Men er det en ting som er tydelig, så er det at barn og unge ikke var det viktigste likevel. Denne gangen ble ølet og baren viktigere enn barn og unges utdanning og fremtid.