Gå til sidens hovedinnhold

Når det er krise i NATO, er det enda viktigere å støtte opp om alliansen

Det som skjer i Norge, kan skape usikkerhet for Stoltenberg - på et kritisk tidspunkt.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Under finanskrisen opplevde vi et forunderlig fenomen. Den amerikanske dollaren styrket seg. Selv om den økonomiske kollapsen hadde sitt opphav i amerikansk økonomi, var dollaren verdens reservevaluta.

Markedet opererer rasjonelt, men politikken og menneskene er ikke alltid like rasjonelle.

NATO er Norges sikkerhetspolitiske reservevaluta, og burde være noe vi flokker oss til når det er gnisninger i alliansen.

Men politikken og politikerne er mer følelsesstyrt enn finansverden.

Les også: Vedum refses av eks-soldat og politiker: – Skapte tvil blant soldatene

Viktige NATO-land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland er skuffet og forbløffet over amerikanernes sololøp i sin uttrekning fra Afghanistan. Biden skulle stå for et fornyet samhold i alliansen.

Macron snakker ikke lenger om at NATO er «hjernedødt», slik han gjorde i 2019. Men hendelsene i Afghanistan byr på utfordringer for alliansen.

Talibans erobring av Afghanistan markerer en sørgelig slutt på den foreløpig eneste gangen NATOs artikkel 5 har vært benyttet - selve kjernen i forsvarspakten.

Dersom øvrige NATO-land trekker de gale konklusjonene, vil det også kunne svekke alliansen på sikt. Ikke med det samme, men over tid kan alliansens grunnfundament erodere bort.

Her kan du lese flere innlegg av Mahmoud Farahmand.

Fremover står vi foran mange spørsmål NATO må finne svar på.

Skal alliansens agenda utvides, slik amerikanerne vil, eller reduseres? Hvor sterkt skal krav til medlemslandenes styrking av eget forsvar følges opp? Og hvilke deler av verden skal være NATOs virkeområde?

Alliert samarbeid er bærebjelken i det norske forsvar. Det er i vår absolutte interesse at samholdet i alliansen består. Foruten at vi oppfyller våre allianseforpliktelser, innebærer dette for vår del at vi øver aktivt med våre allierte og støtter opp om NATOs strategi.

De fleste vil trolig ta en slik linje for gitt. Historisk har Høyre sammen med Arbeiderpartiet sikret stabilitet i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Det vi derimot er vitne til nå, er både en relativ svekkelse av Arbeiderpartiet på rødgrønn side, og tilløp til glideflukt innad i partiet.

Foran høstens valg har vi alle kunnet notere sterk vekst for Rødt og SV. Begge partiene er programforpliktet til å melde Norge ut av NATO. Dersom disse to partiene kommer i regjering, vil altså alliansespørsmålet komme opp til forhandling.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I første omgang vil dette by på hodebry for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som begge er for NATO.

Men de har begge vist tegn til å vakle i enkelte spørsmål. Under Stortingets nylige behandling, viste begge partier vilje til å ville støtte norsk signering av FNs forbudstraktat mot atomvåpen.

Både det nordatlantiske råd og NATOs medlemsland med kjernevåpen advarte sterkt mot en slik signering.

Ingen andre NATO-land har hatt spørsmålet til behandling, og selv Stefan Löfvens regjering i nøytrale Sverige vedtok å avvise traktaten.

Vår egen, norske utredning om saken slo klart og tydelig fast at et medlemsland i Nato kan ikke ratifisere en avtale som forbyr én av pilarene i avskrekkingspolitikken - uten fundamentalt å utfordre samholdet i alliansen.

Les mer fra Norsk debatt her

Norge, under en rødgrønn regjering, vil kunne bidra til å øke usikkerheten innad i NATO.

Det er kanskje ikke en umiddelbar krise, men et uheldig bidrag til å så uenighet i alliansen, på et kritisk tidspunkt.

På sikt kan dette gjøre oss sikkerhetspolitisk bankerott.