Siden torsdag har det vært opptøyer i Linköping, Norrköping, Örebro, Rinkeby og Malmö i forbindelse med den danske høyreekstremisten Rasmus Paludans rundreise for å brenne Koraner.

Opptøyene bare fortsetter, og bilder av brente biler og blodige politihjelmer er rystende for oss som bor i Europa. Jeg, og mange andre, har kommet hit fordi vi trodde at vi ved å bo her lærer oss å tolerere andres meninger. Men opptøyene i Sverige er beviset på noe annet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Toleranse for andre

Mange fra muslimske land har flyttet fra religiøse konflikter, steining av kvinner, amputering av hender og annen ekstremvold. Dette står i sterk kontrast til verdiene i Europa, der man lærer om likestilling, ytringsfrihet, toleranse og å beskytte de verdiene demokratiet bygger på.

Men noen ønsker å forandre det nye samfunnet, slik at det blir mer likt det landet de rømte fra. I praksis betyr det at mange av oss flytter fysisk til Europa, men tankemessig befinner vi oss fremdeles der vi kom fra. De krever toleranse fra andre, men de har null toleranse for andre ytringer. De forstår fortsatt ikke at bærebjelken i vårt demokrati er ytringsfriheten.

Og det er det som er forskjellen mellom Europa og vårt hjemland. Her er ikke løsningen på problemer å bruke vold. De misforstår religionsfrihet, og vil bare ha friheten for sin egen religion, sine egne meninger og handlinger. De vil at alle tolererer dem. Selv tolerer de ingen andre.

Les også: Sverige har blitt rystet av voldelige opptøyer - nå tar politiet affære

For å forstå ytringsfrihet må man tåle meningene man hater. I et demokratisk samfunn er folk uenige med hverandre. De er har ulike religioner og trosretninger, og samfunnet fungerer.

Kritikk er sårende, krenkende og provoserende, men det har bidratt til religiøs og kulturell utvikling i Europa. Denne provokasjonen i form av film, satirer, teater, musikk, malerier og humor som til og med latterliggjorde profetene, eller brant hellige bøker, har bidratt til at Europa tolererer alle religioner og kulturer. Gjennom denne kritikken har vi lært at vi ikke må bruke vold mot meninger som kan såre eller krenke oss.

En gruppe nyttige idioter

Mange muslimer som kom til Europa har klart å integrere seg i denne samfunnet og forstår at uten religionskritikk kommer aldri islam til å bli reformert eller utvikle seg på lik linje som kristendommen. Det finnes imidlertid minoritetsgrupper av muslimer som kun hører på imamer som snakker deres språk. Denne gruppen samt en del unge muslimer, såkalte «gjengmuslimer» eller «brødre i blodet» vil utnytte sitasjonen, ta kontroll over bydeler og skape kaos.

Denne gruppen er nyttige idioter for imamer som har behov for en maktdemonstrasjon, og et behov for å vise hvem som er sjefen. De hisser opp stemningen ytterligere, for å dra fordeler av sitasjonen. Denne gruppen tyr til vold mot vanlige mennesker, ved å kaste brannbomber på biler eller butikker. Eller de angriper politiet for å vise at de ikke har respekt for våre lover og dens håndhevere. De følger egne sharia-lover, og alt som truer dette skal brennes ned eller kveles med vold.

Les flere kommentarer av Lily Bandehy

Jeg skriver om gjengmuslimer fordi de er en stor gruppe tredjegenerasjons muslimer, eller nyankomne muslimer, som i virkeligheten ikke er religiøse. De vet ikke noe om sin religion. De tror at å ha svart langt skjegg og å delta på fredagsbønnen betyr å være en muslim. At de reklamerer for halal, haram, hijab og skaper kaos i samfunnet. De er gjerne de som ble mest misbrukt av moskeene og nå skal de mobilisere i gatene mot politiet og europeiske lover.

En blasfemilov i praksis

Det som imidlertid er verre enn de nevne gruppene, er de «intellektuelle innvandrerne». De som misbruker sitasjonen og roper etter blasfemiparagrafen med det umodne utsagnet «hvis vi får på plass blasfemiparagrafen blir det slutt på slike tilstander».

Den siste gruppen vet godt at en blasfemilov er det moskeen ønsker seg, et tilbakeslag for demokratiet, og ett skritt nærmere land som Pakistan, Iran og Afghanistan. Dette er å henrette ytringsfriheten, å akseptere opptøyer og vold mot politiet. I praksis vil en blasfemilov bety at de, gjennom en serie terrorhandlinger mot Europa, har tvunget frem selvsensur i mediene og blant politikere, og gjennom opptøyer vil de kvele ytringer. En blasfemiparagraf blir det samme som å legge en stein på graven til ytringsfriheten.

For hva blir det neste kravet?

Gjennom vold og brutalitet skal de tvinge frem sharia-lover i stedet for juss. Eller stenge aviser som Dagen, som trykket en Muhammed karikatur.

Les mer fra Norsk debatt

Den eneste løsningen

I dag trenger vi mer ytringsfrihet enn noen gang før, fordi en gruppe religiøse ledere som tilhører en ureformert religion har drevet propaganda mot likestilling og vestlige verdier. De har motsatt seg integrering og fått mye innflytelse blant en del ungdommer som jeg vil kalle for «gjengmuslimer». Imamene sammenligner seg med sine brødre i Iran og Afghanistan, og de vil ha samme politiske makt. De vil styre samfunnet tilbake til fortiden.

De fleste muslimer som kommer hit ønske å leve i fred og harmoni, men ikke alle. Den verste feilen politikerne og politiet gjør nå, er å be dem om hjelp til å roe ned sitasjonen. Da får de kun mer makt enn de allerede har, og det blir en ond spiral. Den eneste løsningen er å vise at det er politiet og loven som styrer gatene - ingen andre.