Gå til sidens hovedinnhold

Når viljen til å etterleve tiltakene mangler

Smittevernsplakater på flere titalls språk, koronaverter og gratis munnbind ser ikke ut til å sette en stopper for den stadig økende innvandrersmitten. FHIs rapport levner liten tvil om hva grunnårsakene kan være.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I over ett år har vi bidratt til en dugnad for å holde smitten nede. Skolebarn har opplevd hjemmeskole og kranglet om båndbredde med foreldre, som ofte sitter på hjemmekontor. Butikker har vært stengt og restauranter likeså.

Mange har opplevd en nokså turbulent tid med permitteringer, - og andre har opplevd at deres livsverk har forsvunnet i løpet av kort tid.

Tiltakene som har blitt innført har hatt en hensikt: å holde smittespredningen lavt og under kontroll. Dessverre har ikke tiltakene hatt ønsket effekt på alle grupper, og enkelte innvandrergrupper har toppet smittetallene gjennom hele denne perioden.

En av de mest omfattende og synlige diskusjonene har omhandlet den nokså skjeve fordelingen av smitte i hovedstaden. Det er markante forskjeller mellom bydelene.

En rekke antakelser er uttrykt for å forklare denne skjevfordelingen. En skribent gikk så langt som å beskrive myndighetene som forutinntatte og mer eller mindre rasistiske. Vedkommende så ut til å mene at dette var forklaringen på smittespredningen.

Les også: Trangbodde husholdninger må ta ansvar

Arbeid og boforhold

I begynnelsen av pandemien snakket man mye om manglende informasjon på innvandrerens morsmål, IMDI og en del frivillige gikk inn for å utarbeide informasjonsskriv på diverse språk: fra somali, til arabisk, dari og engelsk. Smittetallene gikk noe ned i innvandrerbefolkningen, men ikke på langt nær det omfanget man kanskje skulle ha trodd.

Deretter ble arbeidsforhold og boforhold brukt som en slags forklaringsmodell. Det ble skrevet spaltemeter på spaltemeter om hvor ille det var i hovedstadsbydelene med høyest smitte. Det er her sliterne bor, det er her det er trangt å bo, ble det skrevet.

Ny rapport

FHI har nå kommet med en ny rapport som ser på hva som forårsaker en tydelig skjevfordeling av smitte i samfunnet. Er det trange boforhold, arbeidsforhold og såkalt sosioøkonomiske forhold?

FHIs rapport er basert på tall fra FHIs beredskapsregister, kalt BeredtC19, som inkluderer hele befolkningen i Norge. Registret ble etablert i april 2020, og inkluderer data fra MSIS/laboratoriedatabasen, Folkeregisteret, AA-registeret (Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret) og daglige grunnlagsdata for Norsk Pasientregister (NPR).

FHIs konklusjon er nokså klar «Smittetrykket og sykdomsbyrden har vært høyere blant utenlandsfødte bosatt i Norge enn resten av befolkningen». FHIs fortsetter med å skrive at personer født i Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan er de gruppene som har den største smitteandelen i samfunnet.

Dette er mer eller mindre kjent, men FHIs analyse av årsakssammenhengen er nokså interessant. Tidligere har antallet som tester seg blitt brukt som en forklaring på hvorfor det avdekkes flere smittetilfeller i enkelte innvandrergrupper.

Les også: Har Oslo fått et nytt radikaliseringssenter?

FHIs tall viser at svensker er den gruppen som tester seg oftest. Det er også denne gruppen hvor flest tester seg flere ganger. Deretter følger pakistanere og dansker. De to sist nevnte gruppene kommer nokså likt ut i antallet tester.

Men så stopper likhetene. Dansker og svensker er blant de gruppene som har lavest smittestrykk. Svenskene har nest laveste smittetrykket, mens den pakistanske gruppen har det nest høyeste smittetrykket.

Justerte tall

FHI har også justert tallene for bostedskommune og inntekt. Dette bidrar heller ikke til en betydelig endring i smittetallene for innvandrer født i Midtøsten og Afrika. Tallene kan nesten se ut til å forsterke inntrykket av et betydelig høyere smittetall i disse gruppene.

FHI skriver følgende «..personer født i Syria og Somalia, som på gruppenivå har lignende sosioøkonomisk profil .., men som har store forskjeller i andel påvist smittet og i andel innlagt.». Det samme skrives om den pakistanske andelen av befolkningen.

FHIs konklusjon er sammensatt og lite bombastisk, men levner likevel liten tvil om at smitten blant innvandrere født i utlandet er høy.

Innvandrere fra Midtøsten og Afrika har det aller høyeste smittetrykket, helt uavhengig av korrigeringer for sosioøkonomiske forhold. Videre vet man fra annen rapportering at andelen leiligheter på Oslo Øst er kun marginalt høyere enn resten av byen - 15,3 prosent for Stovner mot 13,5 prosent for resten av hovedstaden.

Dermed er ikke trangboddhet alene en troverdig årsak på smitten på Oslo øst.

Her kan du lese flere innlegg av Mahmoud Farahmand

Utenlandsreiser

FHI skriver i en bisetning at innvandrere ofte har familie og slekt i utlandet, reiser oftere til utlandet og utsetter seg selv for høyere smittefare.

23.03 ble «notatet om importsmitte fra unødvendige utenlandsreiser» publisert. Notatet er en gjennomgang av smitte blant tilreisende til Norge fra utlandet. FHI gir nokså klart uttrykk for bekymring rundt tilreisende fra Asia og Afrika.

FHIs bekymring er godt fundert i testresultatene. Kun en prosent av de tilreisende fra Europa ser ut til å være smittet, mens fire prosent av de tilreisende fra Asia, og tre prosent av de tilreisende fra Afrika er smittet.

Aller mest urovekkende er tallet for tilreisende fra Pakistan, som viser at hele 12 prosent i denne gruppen er koronasmittet.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Tiltak uten effekt

En rekke tiltak ble iverksatt allerede mars og april 2020 og tiltakene ble ytterligere forsterket utover året. Dessverre viser statistikken at tiltakene ikke har hatt ønsket og vedvarende effekt.

Verken informasjon på morsmål, veiledning eller verter har hatt den effekten man håpet på. Det er da nærliggende å anta at det i stor grad handler om vilje til å etterleve tiltakene, og ikke minst at man har tillit til anbefalingene.

Det er for eksempel liten tvil om at fritidsreiser til opprinnelseslandet neppe kan anses som nødvendig midt under en global pandemi.

Avslutningsvis må det legges til at verken undertegnede eller FHI er ute etter å utdele skyld.

Det handler om at innvandrermiljøene selv må ta tak i situasjon de er i, og ta dette på alvor. Om sosial kontroll noen gang skulle ha vært et nyttig verktøy, så bør det iverksettes nå. I alle fall positiv sosial kontroll.