Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Omtrent halvparten av vindkraften som produseres i Norge, selges til lave priser til industrien gjennom langsiktige avtaler. Det har bidratt til en konkurransedyktig industri, men nå settes arbeidsplassene i spill på grunn av feil innretning på grunnrenten på vindkraft.
Næringsministeren vil gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant, mens olje- og energiministeren besøker vindparker og snakker varmt om deres betydning for bedriftene og strømprisene.
Dette bidrar til god stemning, men i Finansdepartementet har Trygve Slagsvold Vedum tråkket på festbremsen.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Grunnrenteskatten kan ha store konsekvenser
Vindnæringen avviser ikke grunnrenteskatt, men ber om at den tilpasses måten vindkraft finansieres på. Mange aktører i næringen har signalisert at skatten slik den nå er foreslått utformet, vil bety få eller nesten ingen investeringer i ny produksjon. Det i seg selv er svært kritisk når Norge styrer mot kraftunderskudd om få år.
I tillegg vil forslaget føre til at en del av dagens vindparker kan gå konkurs. Det viser beregninger som fagfolk i KPMG har gjort for oss basert på regnskapene til ekte vindparker. Om det skjer forsvinner industriens kraftavtaler med i dragsuget.
Skatten oppmuntrer heller ikke til nye, gode avtaler for industrien. Kraftprodusenter skattes som hovedregel på grunnlag av spotpriser, uavhengig av hvilken pris man faktisk får. Regjeringen vurderer noen unntak, men det er stor usikkerhet knyttet til hvilke bedrifter og type kontrakter det vil gjelde.
Dette skjer samtidig som landene rundt oss har et voldsomt trykk på utbygging av fornybar energi og fjerner hindre for å inngå gode kraftavtaler med industrien. Norge må gjøre det samme, slik at vi forblir et attraktivt industriland.
En enestående mulighet
Andre former for fornybar energi som sol- og vannkraft trengs og utfyller vindkraft på en bra måte. De kan imidlertid ikke erstatte det konkurransefortrinnet vindkraften gir.
I dag er vindkraft den rimeligste formen for ny kraftproduksjon, ifølge NVEs tall. Norge har gode vindressurser og det er en effektiv teknologi, som kan produsere mye kraft og bidra med vesentlige forsyninger til industrien. Dette gjør industrien krystallklar på at den trenger vindkraft.
Tar vi en titt over til Nord-Sverige, så ser vi sammenhengen mellom utbygging av vindkraft på land og industri. I Skellefteå er batterifabrikken Northvolt etablert. Den gir arbeid til 2000 personer og det ventes ytterligere vekst framover. I Boden skal det bygges et grønt stålverk som er ventet å gi 1800 arbeidsplasser innen 2030. Dette kan vi også få til i Norge.
Vindkraft er ikke et mål i seg selv, men en enestående mulighet til å løse klimakrisen, skape vekst og nye arbeidsplasser i distriktene. Dette må politikerne ta inn over seg når de utformer grunnrenteskatten.