Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
For tre uker siden var Omikron bare navnet på en liten elektrikerbedrift i Fredrikstad. To løsslupne julebord og en forbløffende smittevekst senere, sitter vi her igjen, og ser fjetret på statsministeren, helseministeren, helsedirektøren og FHI-sjefen bak hver sin talerstol med minst en meters mellomrom.
Scena gir en følelse av déjà vu, selv om det har vært utskifting i hovedrollene. De nye ser allerede preget ut.
Og det har de all grunn til. Opp av hatten kommer nasjonal skjenkestopp, hjemmekontor, karanteneplikt, rødt nivå, munnbind, avlysninger av alt som er gøy, som vi har gledet oss til nå mens vinteren er på sitt svarteste.
Gaaaah!
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Etter vaksinedosene i sommer brygget selv en født pessimist som meg på følelsen av at nå, nå så vi slutten på denne fordømrade pandemien og alle tiltakene for å beskytte de mest utsatte av oss. Det falt meg faktisk ikke inn at så mange skulle betakke seg for vaksinene, at det bidrar til at vi må skru nærkontakten ned på nødbluss igjen nå to uker før jul.
Av 193 som ble lagt inn på sykehus med covid-19 som hovedårsak sist uke, var 44 prosent uvaksinert. Når vi vet at 88 prosent av alle over 18 år i landet har tatt to vaksinedoser, er det altså mye høyere risiko for at uvaksinerte blir så syke av viruset at de må på sykehus.
Jeg begriper det bare ikke; hvordan så mange kan motstå alle argumentene i tallmateriellet og faktagrunnlaget, og ta sjansen på å tåle sykdommen bedre enn potensielle bivirkninger av vaksinen. For en må jo bare gå ut fra å før eller senere dra på seg en variant av dette viruset, som ikke kommer til å forsvinne med det første.
Les også: Frykter fem rentehopp i løpet av ett år, og det første kommer kanskje allerede denne uken
Like fullt må vi respektere deres rett til å gjøre det. Aldri har vel noe blitt bedre av å peke på syndebukker. Noen grunnleggende prinsipper skal overleve også denne pandemien. Frivillighet i medisinering er ett av dem. Vaksinasjonsgraden i Norge er høy, og stor tillit til myndighetenes råd og vurderinger har vært en «suksessfaktor» gjennom pandemien til nå.
Samtidig gir lovene plikt til å beskytte befolkningen mot smittespredning. Derfor vil valget om å utsette seg selv og sine omgivelser for større risiko, kunne bety restriksjoner for uvaksinerte. For eksempel vaksinepass på noen tilbud, eller testregime om en skal jobbe med syke. Sånn må det være. Det er ingen rettighet å kunne utsette andre for konsekvenser av sitt personlige valg.
Innbakt i de skisserte utsiktene for kommende måned, ligger enda ei jul med store begrensninger. Flere tusen har allerede mottatt permitteringsvarsler. Gud vet hvor mange bedrifter som tenker som Rå organic skin care på Gjøvik. Med den nye opplevde nedstengingen legger de nå ned den fysiske butikken. Det er forståelig at bedrifter ikke klarer å se lyset i tunnelen, når statsministeren bare kan by på at målet er å «kontrollere smitten gjennom vinteren».
Selv vet jeg bare at jeg skal av gårde og få min tredje vaksine om ikke mange dager. Det blir jo spennende å komme seg ut en liten tur.