Gå til sidens hovedinnhold

Nasjonal lov for lokale Oslo-utfordringer?

Regjeringen vil lovfeste en plikt til å vurdere norskkunnskapene til alle landets barn før de starter på skolen. Forslaget som nå er ute på høring møtes med kritikk fra mange i barnehagesektoren

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Bystyrerepresentant for Høyre i Oslo, Afshan Rafiq, tegner i Nettavisen (19. januar) et bilde av denne kritikken som grunnløs. Hun mener det er snakk om misforståelser, og kommuniserer samtidig mistillit til barnehagens vurderingspraksis.

Dette er saken: Hva innebærer vurderingsplikt-forslaget?

Men kritikken er ikke basert på misforståelser. Den er et uttrykk for faglig uenighet, fundert i kunnskap om barnehagens pedagogiske praksis og flerspråklige barns språktilegnelse.

Uenighet om premisset

La oss starte med det vi kan enes om. Språk er viktig, og det å støtte barns språktilegnelse er en av barnehagens kjerneoppgaver. Vi vet også at en del barn får vedtak om særskilt norskopplæring når de begynner på skolen. Særlig ved enkelte skoler i noen av Oslos bydeler er dette en utfordring.

Utdanningsforbundet er uenig i regjeringens premiss for lovforslaget. Barns behov for særskilt norskopplæring i skolen, er ikke en konsekvens av mangelfull vurderingspraksis i barnehagen.

Mistillit til barnehagens vurderingspraksis

Rafiq skriver i innlegget at «vi vet at mange barn med språkvansker og svake norskkunnskaper blir oppdaget alt for sent». Jeg kan ikke se at det finnes belegg for denne påstanden, som oppfattes som et uttrykk for mistillit til barnehagens observasjons- og vurderingsarbeid.

Les også: To smittet av korona i barnehage i Nordre Follo – 45 i karantene

For skoleåret 2019-2020 ble det gjort 4 782 vedtak om særskilt norskopplæring for førsteklassingene. Samtidig viser Utdanningsdirektoratets statistikk at godt over 11 500 barnehagebarn mottok tiltak for å styrke sin norskspråklige utvikling.

Barnehagen fanger med andre ord opp, og iverksetter tiltak for langt flere barn enn de som får vedtak om særskilt norskopplæring ved skolestart. Det er derfor liten grunn til å tro at vedtakene om særskilt norskopplæring i første klasse, er en følge av at barnehagene overser flerspråklige barns utfordringer.

Språktilegnelse tar tid

Forslaget om vurderings- og rapporteringsplikt mangler støtte både i barnehagelærernes kunnskap og erfaringer, og i forskning på flerspråklighet. Alle barn tilegner seg språk gjennom samhandling med sine omgivelser. Innsatsen må derfor rettes mot å skape rike språkmiljøer i barnehagene.

Samtidig må vi erkjenne at barns språktilegnelse tar tid. Dette gjelder særlig for de som tilegner seg flere språk samtidig. Forskning viser at det kan ta 5-7 år før et barns andrespråk fungerer godt som «læringsspråk» i skolen. Ingen barn går i barnehage mer enn fem år. Som gruppe går dessuten barn med annet morsmål enn norsk, færre år i barnehage enn andre.

Segregeringsutfordringer i Oslo-skolene

Oslo har noen særskilte utfordringer når det gjelder språklig mangfold, og ved enkelte Oslo-skoler får over 70 prosent av førsteklassingene vedtak om særskilt norskopplæring. Samtidig er det store lokale variasjoner.

Linderud og Løren skole, i Bjerke bydel, er et godt eksempel. Det er kun to kilometer mellom skolene, men de representerer bydelens ytterpunkter når det gjelder vedtak om særskilt norskopplæring på 1. trinn. Forrige skoleår ble henholdsvis 68,8 og 15,3 av skolenes førsteklassinger, vurdert å ha for svake norskferdigheter til å motta ordinær opplæring.

Det er svært vanskelig å tro at dette er et resultat av at skolene systematisk «rekrutterer» barn fra barnehager som har helt ulike vurderingspraksiser.

Les også: Melby frykter at skolene må være på rødt nivå i lang tid

Heller enn å diskutere de reelle utfordringene som følger av at Oslo er en segregert by, med store lokale variasjoner i skolenes elevsammensetning, støtter Rafiq regjeringens forslag om å lovfeste en nasjonal vurderingsplikt. Lovforslaget fremstår dermed som en politisk ansvarsfraskrivelse, der alle landets barnehageansatte skal bidra til å løse segregeringsutfordringene som preger deler av Oslo-skolen.

Ikke «godt nok norsk», men «så godt norsk som mulig»

Regjeringens ambisjon om at alle barn skal kunne «godt nok norsk» før skolestart, er både urimelig på barnehagenes vegne og helt urealistisk å leve opp til for en del flerspråklige barn. Barnehagelærerne ønsker ikke en norm for hva som er «godt nok norsk». De ønsker å utvikle barnehagens språkmiljø, for å fremme «så godt norsk som mulig».

Å forholde seg til realitetene, når det gjelder barns utvikling av norsk som andrespråk, er hverken et uttrykk for å ha misforstått regjeringens lovforslag, eller mangel på ambisjoner på barnehagens og barnas vegne. Å arbeide for «så godt norsk som mulig», er en erkjennelse av hvor komplekst og tidkrevende arbeidet med barns språktilegnelse faktisk er.

Mistillit til barnehagens vurderingspraksis, bidrar ikke til å utvikle best mulig språkmiljøer for landets barnehagebarn. Til det trengs det tillit, tid og ressurser til å gi ekstra oppfølging til de barna som trenger det.

Kommentarer til denne saken