Gå til sidens hovedinnhold

Nav-ansatt: - Jeg frykter at folk ikke vil søke jobb i Nav lenger

De siste dagene er mediene preget av oppslag om frykt i Nav. Frykten kjennes reell, samtidig som bildet oppleves som lite nyansert.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det som skjedde på Nav i Bergen, er en dypt tragisk hendelse. Tanker går til familie og venner til drapsofferet, og til den skadde. Tankene mine går også til kollegaer i Nav. Dette treffer og berører oss alle.

Dette er saken: Siktede etter Nav-drapet varetektsfengsles i fire uker

De siste dagene er mediene preget av oppslag om frykt i Nav. Frykten kjennes reell, samtidig som bildet oppleves som lite nyansert.

VG: «Fant Nav-kollega knivstukket i 2013: − Ikke nok å gjøre de ansatte tryggere»

VG: «Nav-drapet i Bergen: Ansatte ved kontoret utsatt for drapstrusler i årevis»

NRK: «Nav-ansatte: – Du vet aldri hvem som kommer inn døra her»

NRK: «Jeg så meg alltid over skuldra på vei inn og ut av kontoret»

Aftenposten skrev en god lederartikkel 22. september om at Nav-ansatte må sikres og vernes mot hets. Det er ikke slik at Nav skal fritas for kritikk når noe er gjort galt (som for eksempel ved trygdeskandalen, eller der Nav foreslo lån av grill), men mediene har et ansvar for å sørge for balansen ved å respektere den viktige rollen Nav har, og det som faktisk er en risiko for de som sitter i frontlinjen på jobb.

Det er forståelig at det er redaksjonelle hensyn å ta, plassmangel og konkurranse med andre saker i nyhetsbildet, men resultatet kan bli en ensidig framstilling.

Frykter folk ikke vil søke jobb i Nav

Jeg frykter at fremtidige sosialarbeidere derfor ikke ønsker å utdanne seg til sosionomer eller vegrer seg for å søke jobb i Nav.

Med dette nyhetsbildet er det lett å tenke at Nav er en utrygg arbeidsplass. Jeg har forståelse for at mange er opptatt av hva som har gjort i med sikkerheten i de ulike Nav-kontorene i Norge, og at man ikke har gjort nok. Jeg tror absolutt at tragedier som i Nav-Bergen og Nav-Grorud i 2013 kan skremme fremtidige Nav-ansatte.

Les også: Vi klarer ikke hjelpe alle. Heller ikke en mann i 30-åra som endte opp som drapsmann

Samtidig er ikke Nav det eneste stedet hvor dette kan skje. Barnevernet og generelt helsevesenet som jobber med sårbare mennesker kan også utsettes for vold og trusler, og i verste fall drap.

Fædrelandsvennen publiserte 21. september et leserinnlegg om holdninger til Nav. Der peker forfatteren på at det snakkes lite om alt det positive Nav gjør for samfunnsborgere, og oppfordret til en generell endring i holdningene til Nav.

Vi må ikke glemme at Nav er en stor organisasjon som skal bistå hele Norges befolkning, og på mange måter bærebjelken i velferdsstaten vår. Jeg tenker det ville vært helt merkelig hvis Nav var feilfrie, men Nav er også stadig i endring og jobber mot å bli bedre.

Nav har fått mye kritikk, og det av reelle grunner. Men Nav kan ikke ta alt ansvar når helsevesenet eller andre instanser svikter. Hvorfor kun kritisere Nav, når det er politikerne som har tatt beslutningene som gir rammeverket? Nav forvalter regelverket.

Kort fortalt betyr det at overordnede politiske mål skal konkretiseres sånn at de kan måles og følges opp på individnivå. Og det er ofte her mange som jobber i Nav havner i et vanskelig krysspress. Politiske ledere har derfor ansvar for å utforme tjenester gjennom politiske føringer, slik at Nav-ansatte kan holde ut i jobben.

Det må være mer tid til å drive relasjon- og sosialfaglig arbeid, og ikke være så opptatt av tall og effektivisering der det sosialfaglige taper terreng.

Les også: Dette sier alt om hvilken posisjon og innflytelse eldre mennesker har

Hva er grensen for hvor mye man skal kunne tåle?

Det skrives om «ubehaget i sosialt arbeid», men utdanningen bør rette større fokus mot hva realiteten er i praksis og det samfunnet sosialarbeidere skal ut å jobbe i. I det komplekse bildet kan man diskutere mange områder for utvikling. Et spørsmål vi kan stille oss er om psykisk helse bør være mer på agendaen i studietiden. I studieløpet er det mye snakk om viktigheten av brukermedvirkning, samtidig som de store kontrastene mellom hjelpeønske, og regler gir lite rom for dette i Nav.

Det bør også stilles spørsmål til hvor grensen skal gå for hvor mye man skal tåle i møte med sårbare mennesker i ulike livskriser. Sosialarbeidere blir sittende med sårbare mennesker, fordi annet ikke fungerer - og da snakker vi om til dels mennesker i en veldig vanskelig livssituasjon. Da kan ekstreme hendelser skje.

Media er i stor grad med på å prege nyhetsbildet og holdninger om Nav, og de kan bruke sin rolle til å gi et mer nyansert bilde av kompleksiteten. Dette handler ikke kun om fysiske sikkerhetstiltak, vi må se på det store bildet. Når det stadig blir kutt i statsbudsjettet mister Nav-ansatte sitt spillerom.

Les mer fra Norsk debatt her

Det bør kjempes for økt sikkerhet og ressurser, nettopp fordi det er for høye tall om trusler og angrep mot Nav-ansatte, og at det faktisk forekommer at folk er redde på jobb.

Jeg ønsker ikke å tone ned det svært alvorlige i at både barnevernsarbeidere og Nav-ansatte har blitt skadet og drept på jobb, men fremheve at samfunnet, politiske ledere, media og staten som arbeidsgiver har et ansvar for at Nav-ansatte og fremtidige sosialarbeidere kan jobbe under trygge forhold der de får brukt sin kompetanse til å løse samfunnsoppdraget de er gitt.

Sosialarbeidere er viktige, og de trengs i Nav.

Kommentarer til denne saken