Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Stortingsrepresentantene innehar Norges fremste tillitsverv. Det forventes at representantene ved sin opptreden viser seg tilliten verdig og bidrar til å ivareta Stortingets omdømme og kvalitet. Dette er ikke mine ord, men Stortingets egne.
Tar representantene dette ansvaret på alvor? Eller lar de seg «kjøpe» av billig retorikk fra kommunikasjonsrådgivere på oppdrag fra multinasjonale appselskaper, uten interesse for verken norsk verdiskapning eller ansvarsfølelse for egne ansatte?
Les også: Hvorfor skal legers omdømme veie tyngre enn en snekkers?
Drosjereguleringen
Den 1. november 2020 iverksatte regjeringspartiene og Frp den nye drosjereguleringen.
Mot protestene til store deler av næringen, funksjonshemmedes organisasjoner, skattemyndigheter også videre. Men for Erna og co fremsto hensynet til appselskapenes etableringshastighet viktigere enn at eksisterende drosjenæring skulle overleve.
Drosjenæringen bidro til skatteinntekter, fellesskap, integrering og dugnad, mens nykommernes forretningsmodell er basert på å flytte omsetningen inn i apper, ut av Norge og til skatteparadiser.
Er dette å ivareta Stortingets omdømme og kvalitet?
I VG 14. november 2020 uttaler Peter Frølich (H) at det skal bli «interessant å teste vår egen reform». Frølich skal kjøre noen drosjeturer. Inntektene skal han gi til Røde Kors.
Frølich unnlater å fortelle at han skal kjøre drosje mens han mottar full stortingslønn. Et mer realistisk prosjekt ville vært om han levde av en drosjesjåførs lønn fra mars 2020 til i dag.
Da ville Røde Kors sannsynligvis måtte støttet Frølich, og ikke omvendt.
Les også: Lyset i tunnelen var toget som kom i mot
I Adressa 30. mars 2021 forsvarer Jon Gunnes (V) liberaliseringen av drosjenæringen og uttaler at sjåførene som har drosjekjøring som levebrød bør omstille seg og finne andre transportyrker.
«Det ville i alle fall jeg gjort, og dette er sånn sett en slags oppmuntring til dem», sier Gunnes. Disse to uttalelsene viser en nedlatende holdning til drosjenæringen. En provokasjon mot et seriøst og inkluderende arbeidsliv. Frølich og Gunnes er ikke de eneste som utviser slike holdninger.
Appselskapenes slagkraft
Stortingsrepresentantene fra H, V, Krf, Frp og regjeringen har åpenbart latt seg villede av prate- og spinnemaskinene i kommunikasjonsbyråene. Det viser de omfattende endringene appselskapene har fått igjennom.
Nå er det norske markedet beseiret og underlagt med uunnværlig hjelp fra dumpingpriser, løsarbeidermodeller og endringskåte politikere. Det gikk så langt at Jon Georg Dale og Knut Arild Hareide spredte usannheter. Også i Stortinget. Men ministrene var ikke de eneste som spredte usannheter fra Stortingets talerstol og andre steder.
Avvikling av antallsregulering av løyver og sentraltilknytningsplikt måtte gjennomføres fordi yrkestransportregelverket var i strid med EØS-regelverket, var en av disse løgnene.
At kostnaden til taksameter er en etableringsbarriere, var en annen.
For se på dette:
- Behovsprøving av løyver og sentraltilknytning var innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen og oppfyller vilkårene for å være lovlige restriksjoner, herunder at tiltakene kan (i) begrunnes i legitime, allmenne formål, (ii) er egnede virkemidler for å oppnå formålene og (iii) er nødvendige virkemidler for å oppfylle formålet. Endringene var derfor ikke rettslig påkrevet, men et politisk valg.
- Taksameterkostnaden ved anskaffelse ligger på omtrent 30.000 kroner. Å forsikre en drosjebil kan lett koste to til tre ganger så mye. Hvert år. Kostnaden for samfunnet - uten taksameter - sier regjeringen ingenting om.
Erna og co ønsker nå å fjerne taksametrene. Uten å forstå at taksameteret er garantisten for at drosjenæringens omsetning innberettes til myndighetene.
Denne innberettelsen er ikke relevant for de multinasjonale selskapene hvis inntekt, og skatten og avgiftene de burde betale til den norske stat, forsvinner ut av landet med et klikk i appen.
Industriarbeiderlønn
De ovennevnte representantene sier jobben sjåførene utfører er for dyr. Uten at de presiserer hvor i landet drosjene er for dyre, eller at man hensyntar de faktiske drifts- og levekostnadene i riket.
Likevel jobbet sjåfører 80-100 timer i uka og hver helg natt til lørdag/søndag for en industriarbeiderlønn, fordi det var en overetablering av drosjer, spesielt i Oslo.
Industriarbeiderlønnen varte frem til 12. mars 2020. Da snudde det. Kassa er tom og støtten fra det offentlige treffer ikke næringen godt nok.
Nå ser sjåførene verken barn eller familie, og penger til å betale regningene er fraværende. Hardtarbeidende folk som bidrar til felleskapet. Tråkket på av Frp og Solbergregjeringen, mens næringen ligger nede for full telling under pandemien.
Erna uttaler at hun ønsker å bekjempe (barne)-fattigdom og sosiale forskjeller. Hovedårsaken til fattigdom er innvandring, sier Erna. Å bekjempe fattigdom, forhindrer at innvandrerbarna får fattigdom i arv.
Samtidig som Erna poengterer viktigheten av at den enkelte innvandrer kommer i arbeid, får appselskapene tilgang til Norge på vilkår som ødelegger Ernas strategi om å bekjempe fattigdom blant innvandrere som kjører drosje.
Stopp på grønt, kjør på rødt Erna? Eller hvordan var det igjen?!
Å redusere fattigdom i innvandrerfamilier burde blitt prioritert foran frislippet. Integrering og mulighet til å leve av eget arbeid oppleves som ikke viktig nok for enkelte av våre såkalte fremste tillitsvalgte.
En hel næring måtte ødelegges for at multinasjonale selskaper skulle kunne konkurrere mot eksisterende drosjenæring.
Og mens politikere nå diskuterer gjenoppbygningsplaner for mange næringer valgte Erna og co å overlate branntomta til appselskapene.
Ved, tennvæske, fyrstikker. Alle elementene er på plass.
En norsk, inntektsgivende, mangfoldig, velfungerende næring er brent ned til grunnen, og ingen av de tillitsvalgte ser alvoret i dette!