(Nordnorsk debatt): Hva ble de langsiktige konsekvensene av at 75.000 personer ble jaget fra gård og grunn? Og at 12.000 hus, 500 bedrifter og det meste av annen infrastruktur ble brent høsten 1944 og vinteren 1945? Forbausende lite forskning har opp gjennom årene vært gjort på temaet, til tross for at det totalraserte området tilsvarer et område på størrelse med de gamle fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold overført til sørnorske forhold.

I de siste årene har interessen for virkningene blitt større. Forskere med helsefaglig bakgrunn har påvist hvordan psykiske påkjenninger satte sitt preg på krigsgenerasjonen nordpå. De fleste bet tennene sammen og gikk videre. Men senere i livet kom gjerne plagene tilbake. Likevel la staten lista veldig høyt når det gjaldt trygdesaker blant de tvangsevakuerte.

Nå har en gruppe forskere i Tromsø tatt for seg de politiske langtidsvirkningene av nedbrenningen og tvangsevakueringen. De finner tydelige og varige effekter. «Både valgdeltakelsen ved stortingsvalg og oppslutningen om Arbeiderpartiet falt mer i de nedbrente kommunene, enn i andre nordnorske kommuner og i landet som helhet etter 1945», skriver de.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Forskerne er samfunnsviterne Jonas Stein og Marcus Buck, samt historikeren Joakim Aalmen Markussen ved UiT Norges arktiske universitet. Professor Tor Midtbø i Bergen er også medforfatter. Artikkelen er publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning denne måneden.

De fire forskerne har studert store mengder valgresultater fra kommuner i og utenfor det nedbrente området for å kunne sammenlikne. De finner en kortsiktig nedgang i valgdeltakelsen i de nedbrente kommunene, mens den langsiktige negative effekten for Arbeiderpartiet først kom til syne på 1970-tallet.

Hvorfor? «Dette etterslepet kan forklares både med misnøye over håndteringen av krisen samt at nedbrenningen og sivilsamfunnets påfølgende traumer i liten grad ble inkludert i det kollektive minnet om andre verdenskrig», skriver de.

Jeg prøver meg på en oversettelse fra forskerspråk og får denne forklaringen: Arbeiderpartiet ble straffet av velgerne fra 1970-tallet. De var misfornøyde med hvordan regjeringspartiet håndterte gjenoppbyggingen. De var også misfornøyd med at de siviles lidelser nordpå stort sett ikke hadde blitt lagt merke til i resten av landet.

Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten helt til 1965. I denne perioden ble Hjemmefronten fremstilt som de store krigsheltene. Hva de sivile i Nord-Troms og Finnmark hadde gjennomgått, ble lite vektlagt. «Fra 1945 til 1965 var den norske krigshistorien inne i sin mest patriotiske fase. I den grad nedbrenningen og ødeleggelsene i Finnmark ble diskutert på denne tiden, var hendelsene uløselig knyttet til den vellykkede gjenreisningen», heter det i artikkelen.

Les også: Det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse å beholde et samarbeid med Russland der det er mulig

Men så, utover 1970-tallet, endret dette seg radikalt. En ny generasjon gravde frem fortellinger fra foreldre og besteforeldre. Mange ble overrasket over omfanget av ødeleggelsene, og ikke minst over hvor lite de hadde hørt om dem. «Først nå fikk lidelsene, traumene og påkjenningene merkbar oppmerksomhet i litteraturen. Frigjøring og gjenreisning – kjerneelementene som Arbeiderpartiet hadde lagt vekt på – ble fortrengt av et nytt og kritisk søkelys på tvangsevakueringen», skriver forskerne. De kaller dette en "minnepolitisk protest".

Den politiske effekten ble ifølge forskerne denne: Mange av de tvangsevakuerte, og deres etterkommere, reagerte både mot det politiske systemet og mot Arbeiderpartiet. De kan ha unnlatt å stemme i protest mot en stat som ikke hadde vært opptatt av deres lidelser, eller hadde gjort en for dårlig jobb i gjenreisningstiden. Mange av de som før hadde stemt på Arbeiderpartiet, holdt seg hjemme eller stemte på andre partier.

Les mer fra Norsk debatt her

Forskerne har bearbeidet et voldsomt valgmateriale, fra 1918 til 2017. De finner altså en meget interessant forsinket effekt av nedbrenningen og gjenreisningen som rammet Arbeiderpartiet. Men hva med andre mulige forklaringer til at Arbeiderpartiet mistet oppslutning nordpå fra 1970-tallet? EU-kampen, sentralisering, fiskeripolitikken - det hadde vært interessant å se en nærmere analyse av hvordan slike forhold spilte inn i tillegg til nedbrenningens lange skygger over etterkrigstiden.