Gå til sidens hovedinnhold

Nei, Obos - smarte tanker er ikke det samme som smarte triks

Helt på egenhånd har ledelsen i Obos klart å overbevise eierne sine om at de egentlig ikke er så interessert i eiere.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi kan like det eller ikke. Men måten vi oppfører oss på i det offentlige rom viser ofte konturene av hva vi driver på med på bakrommet.

Der har boligbyggegigaten Obos gitt oss et aldri så lite lærestykke de siste dagene.

For utenforstående kan det være vanskelig å trenge inn i konkret hva kritikk-stormen mot selskapet går ut på. Men hovedinnvendingen synes å være at boligbyggelaget har forlatt den enkle, ideelle målsettingen om å bygge gode, men billige boliger for folk flest.

I stedet hevdes det at boliggiganten er begynt å oppføre seg som hvilken som helst annen boligutbygger eller boligspekulant. Her vises det særlig til fire punkter:

  • Bygging og forsøk på salg av en leilighet til 95 millioner kroner på Oslos beste vestkant
  • Salg av en hel boligblokk til et utleieselskap
  • Agressive forsøk på påvirkning av politikere for å få godkjent eller maksimert egne arealplaner
  • Og ikke minst forsøk på å påvirke generalforsamlingen ved å be direktører og andre ansatte om å melde seg inn Obos som boligsøkende, for å sikre flertall mot de brysomme medlemmene - eller eierne, som de jo faktisk er.

Ingen har såvidt jeg vet beskyld selskapet for noe ulovlig. Men «teaseren» til Politisk kvarter i NRK rett før helga oppsummerer hva som står på spill:

«Vanlege medlemmar er truleg i mindretal når bustadbyggjelaget Obos skal ha generalforsamling i juni. Tilsette, direktørar og styremedlemmer vil dominere etter oppmoding frå leiinga om å melde seg på det mektige møtet. Folk frå ulike parti likar det dårleg. Men kan dei egentlig gjere noko med samvirket som vart oppretta for å gje vanlege folk råd ein vanleg plass å bu?»

Og her er vi ved sakens kjerne. For hvem er det som glimrer med sitt fravær i Politisk kvarter denne morgenen?

Jo, Obos selv. For Obos har dessverre ikke ressurser til å stille til debatt akkurat denne dagen. Ikke i særlig grad noen andre dager på andre arenaer heller.

At Obos-konsernsjef Daniel Siraj ikke stiller opp i NRK for å forklare hva selskapet holder på med, sender selvsagt et signal. Et enda sterkere signal er at heller ikke noen andre fra boligsamvirket med 1.600 ansatte i Norge (og vel 900 i Sverige) kunne stille.

Dette vet selvsagt Obos. Og signalet fra selskapet er at de snart 500 000 medlemmene der ute, eller eierne, ikke er så viktige for oss lenger. For vi vet best hvordan «vårt» selskap skal styres. Sagt på en litt mer ufin måte: Vi driter egentlig i dere.

Samme signal sender Obos' kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i et innlegg i Nettavisen i helga, der han later som han svarer Fabian Stang (H). Den tidligere Oslo-ordføreren har vært ute og kritisert Obos i flere omganger, senest i Nettavisen 30. april.

Les Fabian Stang: Det var engang et Obos som tjente medlemmene
Les Åge Pettersen: Nei Fabian, det flyter ikke milliarder av kroner rundt i Obos

Det påfallende og smått komiske er nemlig at kommunikasjonsdirektøren ikke svarer på ett eneste av punktene som Obos er kritisert for. I stedet hevder han at det «flyter ikke milliarder av kroner rundt i Obos» (som vel ingen har påstått). I tillegg gjentar han slagordet fra Obos' visjon om å oppfylle boligdrømmer - i litt ulike varianter.

Kommunikasjonsdirektøren er med andre ord godt drillet i de litt misforståtte medie-rådene som deles ut i nedre del av kommunikasjonsbransjen:

- Bestem deg på forhånd hva du vil ha fram. Gjenta dette uansett hva du blir spurt om.

Slik klarer konsernsjefen og kommunikasjonsdirektøren ganske på egenhånd å overbevise medlemmene sine om at det vi holder på med, det vil vi helst holde på med på for oss selv - uten særlig debatt eller irriterende innsyn.

Kanskje viser det også at interessene til selve selskapet allerede er blitt viktigere enn interessene til medlemmene og til samfunnet forøvrig.

Les flere innlegg fra Norsk debatt

I så fall gjelder ikke denne utviklingen bare Obos, og ikke bare samvirker.

Også noen av de organisasjonsmessige slektningene, de veldedige stiftelsene, har vist tendenser til å begynne å leve sitt eget liv etter som åra går. Et godt eksempel er den 100 år gamle stifelsen Egmont i Danmark, som her i Norge blant annet eier TV 2 - og som nå er mest veldedig mot seg selv:

I alle fall mot toppledelsen, der konsernsjef Steffen Kragh og finansdirektør Hans J. Carstensen til sammen nærmer seg 60 millioner kroner i årlig godtgjørelse.

Så ille er det ikke i Obos, her tjente konsernsjef Daniel Siraj «bare» 5,3 millioner kroner i fjor (hvorav 1,2 millioner var resultatbonus).

Kanskje tenker de veldig smarte tanker i Obos, både om hvordan de kan utvikle samfunnet og seg selv, og samtidig tjene medlemmene sine. Eller kanskje ikke. Kanskje er det også fristende å skjele til egen bonus. Av og til.

Uansett må selskapet ut i åpent lende og forklare bedre hva de gjør og hvorfor. Både i Politisk kvarter på NRK og i andre medier, for det er der medlemmene deres er. Obos er avhengig av sitt offentlige omdømme, det bør ikke minst styret skjønne - om ikke ledelsen gjør det.

Det siste Obos bør gjøre er å forveksle smarte tanker med smarte triks.

Kommentarer til denne saken