Gunnar Stavrum kunne brukt sin spalteplass til å løfte hvordan man kan imøtekomme de høyst reelle fordelingsmessige problemene som oppstår av å tredoble en flat avgift på klimagassutslipp.

I stedet fordummer Stavrum debatten ved å stemple en av landets tre største partier som en gjeng med klimafornektere. Det er synd.

Dersom Stavrum hadde tatt seg tiden til å lese utkastet til programmet Senterpartiet skal gå til valg på, hadde han kanskje fått med seg at vi slår fast allerede i introduksjonen at «miljø- og klimaproblemene er vår tids største utfordring».

Side opp og side ned står det om klimatiltak.

Les også: Reverserings-kameratene har fått en floke fra Nord i fanget

Han kunne også tatt en titt på våre alternative statsbudsjett for 2021. Der går vi inn for å bruke ti milliarder (!) kroner til et nytt klimafond, 300 millioner ekstra til Nysnø (investeringsselskap for grønn teknologi) og en halv milliard til klimaomstilling i næringstransporten.

Fra programmet skal vi ha 10.000 hurtigladestasjoner og mål om fossilfrie rutefly i 2030, offentlig bygg bør bygges i tre, vi skal ha satsing på utslippsfri fiskeflåte, storskala-satsing på karbonbinding i skog, lavere avgifter på avansert biodrivstoff, styrkede klimakrav i offentlig anbud, nullutslipp på norsk sokkel i 2040, mål om at alle nysalg av personbiler og lette næringskjøretøy skal være nullutslipp i 2025. Lista er mildt sagt lang.

Dersom Stavrum er bekymret for insentiver til bygging av fangstanlegg kan vi friste med 1,5 milliarder kroner mer enn regjeringens opplegg for å bygge et fangstanlegg på Klemetsrud i Oslo, som i tillegg til å fange klimagasser, vil skape masse fine høyteknologiske arbeidsplasser i vår flotte hovedstad.

Som en liten sidenote, kan det sies at dersom avgiftene går opp på utslipp fra renovasjonsanlegg i Norge, kan de bare eksportere søppelet til Sverige. Der avgiftene er lavere og klimaeffekten blir null. Derfor er vårt tiltak om støtte til fangstanlegget faktisk mer effektivt enn avgiftsøkning.

Dersom Stavrum faktisk hadde satt seg inn i Senterpartiets kritikk av en tredobling av CO2-avgiften, ville han innsett at det ikke handler om klimaskepsis, men en oppriktig bekymring for at regningen blir sendt til folk og bedrifter uten gode kompensasjonsordninger. Flate avgifter rammer som regelt dem med minst fra før.

Les mer fra Norsk debatt her

Videre har ingen i Senterpartiet gått inn for å senke CO2-avgiften eller gått vekk fra muligheten til å øke den.

Mange i Senterpartiet (meg selv inkludert) støtter formuleringen om at «forurenser betaler» skal inn i programmet vårt. Det flertallet i Senterpartiet også ser på som like viktig er at klimaavgifter ikke skal øke geografiske og sosiale forskjeller. Derfor støtter jeg en annen dissens i programmet om karbonavgift til fordeling. Regjeringa, derimot, har kun lovet skatte- og avgiftsendringer.

For oss som kjenner historien til Solbergs ymse regjeringer, betyr det fort mer skattelette for dem med mest fra før. I Frankrike resulterte en slik cocktail i folkelige opprør fra de såkalte «De gule vestene».

Vi vil ikke ha franske tilstander i Norge.

Det å stille seg skeptisk til en stor avgiftsøkning uten å vite hva som skjer skje med provenyet, uansett hvor mye penger man er villige til å bruke utover det - eller på hjelpe de som rammes av avgiften til omstilling og bli kompsentert for netto avgiftsøkning. Det er ikke bare klokt.

Det er å bry seg om mange helt vanlige folk og bedrifter. Noe alle burde gjøre.

Alternativt kan man stemple folk som klimafornektere.

Espen Thygesen, nestleder Oslo Sp, 3. kandidat til Stortinget i Oslo