Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
En norsk klubb som ikke ønsket boikott ble dagen etter hengt ut i lokalavisen og omtalt i ordelag som «nå står klubbens troverdighet på spill».
Da jeg på Facebook stilte spørsmål om riktigheten av boikott fikk jeg servert replikker som: «Du synes med andre ord det som skjer i Qatar er greit».
Boikott-tilhengere regjerer, både i media og på sosiale plattformer - de har fasiten på hva som er riktig. Selv er jeg er ikke tilhenger av boikott innenfor idretten.
Den eneste gangen jeg har støttet boikott var da det hvite mindretalls-regimet i Sør Afrika favoriserte sine egne og nektet mørkhudede deltakelse innenfor idretten.
Da var boikott en selvfølge.
Les også: Qatar: Stolt, stolt, stolt – Norge!
Vi har mye å boikotte fremover
Jeg tror det finnes andre virkemidler som virker bedre. Det er ikke dermed sagt at jeg synes alt som skjer rundt omkring i verden er greit.
Polens president, Andrzej Duda omtaler homofili som «ondskap», eller som «en ideologi verre enn kommunismen». Vi deltar i høyeste grad innenfor skihopping, men burde ikke da boikott av skihopp være en selvfølge?
Og hva med OL i Kina?
I følge Amnesty henrettes det flere mennesker i Kina enn resten av verden til sammen. Ytringsfriheten er begrenset og hundrevis av nettsider har blitt blokkert eller forbudt i Kina, inkludert Facebook, Instagram og Twitter. Det er kontinuerlig overvåkning av opposisjonelle hvor flere hundre har blitt arrestert og delvis torturert. Det verste, fortsatt ifølge Amnesty, er kanskje den Uigurske minoriteten hvor det sitter over en million fanget i leirer.
Så da regner jeg med at vi også skal boikotte OL i Kina? For hvis ikke, så syns vi det er greit?
Vi har tydeligvis mye å boikotte i tiden fremover. Og, vi har jo sett at det virker.
«Er du ikke med oss, er du mot oss»
Da Norge boikottet OL i Moskva på grunn av landets invasjon i Afghanistan førte jo det med seg endringer, eller?
Det førte i hvert fall med seg enorme mengder hets mot de som stilte seg kritisk til boikott. Når mennesker får høre «du synes det er greit med brudd på menneskerettigheter og døde arbeidere», kun fordi du ikke støtter boikott - da mobber eller trues et svar frem.
Noen kommentarer om «fiendene» av boikott får meg til å huske sitatet fra Georg Bush etter 11. september: «er du ikke med oss, er du mot oss».
Forskjellige meninger gir styrke, så lenge det holdes på et sivilisert nivå. Ingen har imidlertid monopol på hva som er riktig i ovennevnte sak.
Et fristed
Jeg er redd at når noen først åpner boikott-døren, kommer mye igjennom som ikke nødvendigvis fører spesielt mye godt med seg.
Idretten har vært fristedet som har holdt oss sammen. Det spiller ingen rolle hvilken hudfarge du har, hvilket land du kommer fra eller hvilken religion du har.
Idrett har skapt samhold - på tvers av landegrenser. Er det noen som tror den Muslimske verden etter endelig å ha fått VM i fotball til et av sine egne land, ser på boikott som noe annet enn enda et kilevink til de muslimske landene?
Les flere saker fra Norsk debatt her
Det er sikkert vanskelig å tenke at boikott kan gjøre mer skade enn godt, men jeg vil ha det sagt:
Jeg tror en boikott lager et enda større skille mellom «oss» og «dem». Jeg tror en boikott kan gjøre fundamentalistiske grupper enda mer sinte og frustrerte over den vestlige verden, samt skape grobunn for hat og splid.
Personlig synes jeg t-skjortene til Norge var flotte. Det retter fokus og legger et press. Jeg har hundre ganger mer tro på et slikt stunt enn på boikott.
Ståle Solbakken og landslagsguttene visste at det finnes andre måter å markere seg på. For selv om de kun sto i t-skjorter, så betyr vel ikke det at de synes det som skjer i Qatar er greit?