Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Dette er et svar til Vebjørn Pedersen sitt innlegg: Ikke la dette skje uten offentlig debatt, som ble publisert i Nettavisen den 3. mai. Innlegget handler om avkoloniseringsdebatten av pensum i norsk akademia.
Arven fra kolonitiden henger fortsatt igjen i norsk akademia. At Norges utdanningsinstitusjoner ikke skal bygge videre på rasistiske strukturer burde være en selvfølge.
Å kjempe for en slik praksis er ikke å være hårsår, det handler om at landets offentlige utdanningsinstitusjoner ikke skal legitimere det som oppleves som voldelige, krenkende eller nedlatende handlinger overfor den enkelte.
Ikke minst handler det om at akademia skal ruste studenter til å ta del i diskurser, og da trengs flere perspektiver enn hva et blendahvitt pensum gir.
Ingen ny debatt
Pedersen går langt i å insistere på at det foregår en oppsiktsvekkende samfunnsomveltning i gangene når han svartmaler samtalestarterne på Norges musikkhøgskole, som ikke etterfølges av noe debatt.
Les også: Fornuftige mennesker mener ikke lenger at det er skamfullt med sex og nakenhet
Det virker som at Pedersen ikke har fulgt med de siste årene. Å diskutere kolonialisme i akademia er ingen ny debatt. Videre gir han en feilaktig fremstilling av mangfoldsdebatten som har foregått på NMH.
Han fremstiller den som at det er noen få på NMH som skaper oppstyr, og som uten å forhøre seg med noen nå ønsker å gi plass til mer mangfold. Det har vært en offentlig debatt på NMH om mangfold og rasisme. Den debatten inkluderte aktører i kulturlivet.
I innlegget sitt anklager Pedersen sine meningsmotstandere å ha en slags offermentalitet.
Han stiller videre spørsmål ved hvorfor studenter som utdanner seg innenfor klassisk musikk skal lære om ikke-vestlige musikere.
Svaret på det er enkelt: selv om klassiske studenter er der for å studere vestlig klassisk musikk, betyr ikke det at pensum deres utelukkende skal bestå av hvite, mannlige komponister.
Det finnes et hav av ikke-vestlige musikere som har skrevet klassisk vestlig musikk. Disse blir systematisk hvisket ut fordi de er melaninrike og kvinner. Det er dette som er kjernen av debatten, og konsekvensene av det er en innsnevring av musikkhistorie, og opprettholder en myte om at kunst primært er skapt av vestlige.
Ikke be oss om å «heve seg oss over det»
Det virker tilsynelatende som at Pedersen sitt fremste bidrag i debatten om avkolonisering er at man skal «heve seg over det». Han mener dagens antirasisme er nedlatende, og minoritetsgrupper har blitt for hårsåre.
Denne type argumentasjonen brukes flittig hver gang mennesker sier ifra om undertrykkelse og andre uredelige forhold.
Å skulle «heve seg over det» betyr i grunn at man skal holde kjeft og godta det som foregår. Heldigvis er vi flere som forstår at mikroaggresjoner er en del av et et overordnet samfunnsproblem, som aldri kan løses ved å holde kjeft og heve seg over det.
Akademia kan gjøre en forskjell
Akademia har en viktig samfunnsoppgave med å favne bredden av perspektiver, om det så være seg innenfor samfunnsvitenskap, kunst eller humaniora.
Nå har vi en særegen anledning til å sikre kunstutdanninger som ikke bare tar utgangspunkt i utelukkende vestlig kunst. Det er bra for å bekjempe rasisme på daglig basis, en bredere kulturutdanning og for å sikre et mangfoldig kulturliv.
Norge er et flerkulturelt samfunn, hvorfor skal det da være greit at pensumet er blendahvitt uten offentlig debatt?
Det er en realitet at det norske samfunnet stadig blir mer flerkulturelt, og da er det viktig at utdanningsinstitusjonene må speile denne utviklingen slik at morgendagens musikere også er bedre rustet til å videreutvikle og utfordre tradisjonen.