Da Nettavisen ble lansert i 1996 var papiravisen alltid fra i går. Så hvis du kjøpte Dagbladet fra i går slik som i sangen, fikk du nyheter fra for to dager siden. Målet med Nettavisen var å gjøre noe med at nyhetene i avisene ofte ikke lenger var nyheter. Ferske nyheter skulle leveres fortløpende, slik man kjente fra radio.

Låten du fikk som ventemusikk om du ringte fastlinjen til Nettavisen var for øvrig Rolling Stones-låten «Yesterday’s Papers» med tekstlinjen «Who wants yesterday’s papers?» Det var Knut Ivar Skeid som fant ut at det var en grei melding å gi til de som ventet. Sangen vi ellers henviser til over, er Øystein Sundes klassiker Fire Melk og Dagbla’ fra i går.

Odd Harald Hauge oppdaget hva internett kunne være etter å ha gått til Sydpolen. Med seg på laget fikk han det som Knut Ivar Skeid kalte Høyre-mannen Stig Eide Sivertsen, og nettopp nevnte Knut Ivar Skeid, som da var redaksjonssjef i Finansavisen. De tre fikk med seg flere investorer, og startet eventyret Nettavisen.

Det var nesten ingen som brukte internett i 1996.

Under 1 prosent av verdens befolkning hadde muligheten da Nettavisen ble lansert, og de største nettsidene i Norge snakket om titusenvis av besøk, ikke millioner som i dag. Ingen leste nett noe annet sted enn foran en stasjonær datamaskin, og gjerne på en såkalt internett-café.

Hvis du er for ung til å huske hva det var så var det som dagens utgaver med kaffe og kaker, men med maskiner hvor du kunne koble deg mot nett mot en drøy timepris.

Hadde du spurt de som satt i Nettavisens lokaler i Møllergata 8 den 1. november 1996, så ville ingen tenkt at verden stod på dørstokken til den digitale revolusjonen. Tre år før Google ble påtenkt, ni år før YouTube kom, åtte år før Facebook og tolv år før den første iPhone ble solgt i Norge, kom Nettavisen.

Det var Brønnøysunds Avis som var den første avisen på nett i Norge, og avisen kom ut med en slags digital utgave hele 1,5 år før Nettavisen ble den første rene digitale avisen i Norge. Kanskje også verden, men på historiens manglende notatføring er det nesten umulig å etterprøve. Spesielt fordi det fort blir et definisjonsspørsmål.

Det som er sikkert er at Nettavisen var først med mye, og det meste digitalt i Norge.

Den første nettannonsen kom i 1994. Annonsen ble kjøpt av AT&T, og ble vist på nettstedet Hotwired.com. Den gangen het ofte nettversjonen av et magasin noe annet enn den fysiske utgaven, så Hotwired var den digitale utgaven av Wired som hadde hatt sin første utgave året før.

Det store problemet i starten var at veldig få av de som kjøpte annonser hadde nettsider, så i et salg av en annonse ble det ofte solgt med en kampanjeside. I tillegg var det å forklare konseptet med at annonsen kunne klikkes, altså var interaktiv, en utfordring for markedssjefer som var vant med å kjøpe døde papirannonser. Mange, men ikke alle, markedssjefer har blitt mer digitale med årene.

Nettavisen var det første stedet du fikk en partitest. Sannsynligvis i verden. I boken om historien til vår egen avis kaller vi det for den andre i verden, mest fordi det ikke så lett kan faktasjekkes. Vi vet ikke om noen som var før oss.

Den offisielle hjemmesiden til Det Hvite Hus kom i 1994.

Vi var det første stedet som fulgte en rettssak live, og ett av de første europeiske mediene som meldte at et fly hadde kjørt inn i Pentagon. Sistnevnte takket være bruk av en forgjenger til Reddit. Det var Nettavisen som først lanserte blogger kommersielt, og som skrev kommersielle avtaler med det vi i dag kaller influensere. Nettavisen innførte content marketing i Norge.

Nettavisen var først, og vi har måtte gått veien sammen med andre digitale pionerer. En vei som slettes ikke fantes før vi la asfalten for andre å bruke senere.

Utfordringen til Nettavisen og de andre digitale aktørene i nettets barndom var at det fantes mange eksisterende avtaler, kjennskap og vennskap mellom mediebyråer og mediekanalene som hadde bevist effekt over flere år. Det nye og digitale hadde selvfølgelig nok ingen historikk å vise til.

Etter mange år på luften kunne statistikk vise at halvparten av all avistid ble brukt på nettaviser, men kun 9 prosent av annonsekronene gikk dit. De enormt sterke båndene mellom reklamebyråer, mediebyråer og mediene gjorde at den digitale kommersielle utviklingen tok lang tid.

Så sent som i 2012 kunne nemlig TNS Gallup melde om at en gjennomsnittlig avisleser leste 45 avissider hver gang man plukket opp avisen, mens det var kun 8 digitale sider som ble lest hver gang en nettavis ble besøkt. Resultatene viste i oppsummeringen av medieåret 2011 at man leste fem ganger så mye i en papiravis som i en nettavis. Gammelt vennskap ruster langsomt.

I 2021 er de fleste kampanjer digitale først. Selv om mange av pengene sendes til amerikanske selskaper som mer eller mindre befinner seg i en metaunivers.

TV-annonser, slik som den Nettavisen lagde en gang som du ser under, er nå i beste fall valg nummer to.

Historien til Nettavisen har vært en motbakke. Da dotcom-bølgen kom ble Nettavisen solgt til Wallenberg-familien og deres Spray Networks AB. Noen korte uker var alle ansatte i Nettavisen papirmillionærer før en børsnotering ble utsatt, og alt gikk i oppløsning. Tyske Bertelsmann kom inn som ny eier, gjennom deres satsing Lycos Europe. Det gikk som det ofte går når tyskerne går inn i Norge, og redningen kom da Gunnar Stavrum og TV 2 gjorde det som Trygve Hegnar omtalte som tidenes mediekjøp.

Nettavisen og det digitale maset ble nok likevel for mye for TV 2, og da styreleder Alf Hildrum innsatte seg selv som konsernsjef for TV 2 istedenfor det som mange så på som favoritten - Gunnar Stavrum - ble det skilsmisse fra TV-selskapet. Muligens til begge selskapers kortsiktige lettelse.

Det var senere NRK-direktør Thor Gjermund Eriksen som var styreleder i Nettavisen da selskapet ble fisjonert ut av TV 2. Han måtte i styremøte etter styremøte se på dårlige tall, og stadig færre ansatte. Fra en topp på 124 ansatte gikk Nettavisen ned til 52 medarbeidere.

Fuglen lå igjen i en bakgate i Urtegata med kort sikt til suppekjøkkenet til Frelsesarmeen. Etter å ha måtte låne penger av gode kommersielle samarbeidspartnere rett før jul ett år for å betale lønn har likevel ikke Nettavisen sett seg tilbake. Kommersiell utvikling og redaksjonell kraft på meninger og ferske nyheter har ledet avisen på tørt land.

Over ti år med overskudd har ført selskapet inn til der man nok hører hjemme. I et stort mediekonsern som bryr seg om aviser, og som ser på at Nettavisen kan fortsette å være først.

Først med nyheter.

Først med det nye kommersielle.

Først med det som du kommer til å elske i morgen.