Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Regjeringa må gjøre noe med kraftprisen. Nå. Ikke kommisjoner og utredninger, men vilje og evne til politisk handling. Nå.
Det tror jeg oppsummerer følelsene til Ola og Kari Nordmann etter Debatten på NRK tirsdag kveld. Jeg syntes nesten synd på energiminister Terje Aasland der han sto, på den gamle plassen til sin kortsittende forgjenger Marte Mjøs Persen.
Les også: Grillet om forgjengerens svar om strømprisene: - Jeg kan ikke svare for hva Marte Mjøs Persen sa
Nordmenn betaler nå tidvis opptil 30 ganger det det koster å produsere norsk vannkraft. Fordi prisen dikteres av en «børs». Vi har priser mange ganger høyere enn svenskene. På grunn av politisk bestemte kabler til Tyskland og Storbritannia.
Aaslands handlekraftige respons var at regjeringen vil «stille spørsmål» om dette til en kommisjon. Da smalt det fra programleder Fredrik Solvang: «Det hadde vært mer potent om du som politiker ikke bare stilte spørsmål, men gjorde noe med det».
Aasland vil vente og se.
Et selvpåført samfunnsproblem
De absurde strømprisene er et selvpåført samfunnsproblem av gigantiske proporsjoner som de ansvarlige politikerne bare nekter å løse.
Etter 100 år med møysommelig og folkefinansiert utbygging av fornybar vannkraft, som vi har overskudd av, hvordan endte vi med å betale ti, tjue og tretti ganger mer enn det koster å produsere den offentlig eide vannkrafta vi selv har finansiert?
Dette har jeg og min kollega Astrid Hauge Rambøl undersøkt i den nye boka «Det store strømsjokket».
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det begynte med at de gamle, offentlige e-verkene i 1990-årene ble gjort om til offentlig eide AS som skal drive for profitt. Disse fikk et høytlønt sjikt av direktører. De tar nå både seks, sju og åtte millioner i årslønn for å forvalte vannkrafta som fellesskapet har bygd ut.
Så tok disse direktørene en del av millionverdiene de forvalter og brukte dem til lobbyisme mot de folkevalgte: Norge må bygge en masse utenlandskabler for å hjelpe Europa med det grønne skiftet!
Dette var en illusjon. Norges kraftoverskudd på 15–20 tWh i året er en dråpe i havet sammenlignet med EUs samlede strømmarked på 3500 tWh.
Like lite som du kan kjøre en Tesla på et lommelyktbatteri, kan Norge bli Europas «grønne batteri». Likevel var dette slagordet som direktørene solgte til politikerne. Hvorfor?
Nirvana for kraftdirektørene
Utvekslingskablene gjør det mulig å importere høye tyske og britiske priser til Norge. Dette ble godt forklart på Debatten tirsdag. Prisfastsettelsen ved den privatiserte kraftbørsen NordPool må ta hensyn til «utvekslingskapasitet». Altså hvor mye strøm det er fysisk mulig å måke over til England i morgen.
Jo større kapasitet for å sende norsk strøm ut av landet, jo mer må norske kunder betale utenlandsk pris for å holde krafta her i landet. Da de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia åpnet sist høst, gikk prisene til himmels.
Les også: Stopp rentehaukene som vil straffe husholdningene dobbelt for dyr strøm
Dette er nirvana for kraftdirektørene. Det er ikke inntektene fra eksport som er gullegget. Det er importen av høye, utenlandske priser til Norge. 90 prosent av strømmen de produserer selges jo her. Hvis den gjennomsnittlige strømprisen i Norge øker med fem øre per på årsbasis, øker overskuddet til kraftprodusentene med rundt sju milliarder kroner i året.
Dette er ikke eksportinntekter, men omfordeling. De som rammes er folk flest, alle næringsdrivende med strømutgifter og, ikke minst, ryggraden i norsk fastlandsindustri: Kraftforedlende virksomheter med hundretalls milliarder i årlig eksport.
Den storstilte importen av høye, britiske strømpriser til Norge er profitabelt for noen få strømselskaper og overbetalte direktører, men samfunnsøkonomisk katastrofe. Og det skal bli verre.
Aasland tar feil
Nå skal Statnett gi Midt-Norge og Nord-Norge gleden av å integreres i det samme børsregulerte markedet. Det er mangelen på overføringskapasitet sørover som sikrer normale priser i nord. Dette vil Statnett ha slutt på, ved å bygge nye ledninger mellom landsdelene. Regjeringa har gitt konsesjon.
Dette handler ikke om at trøndere og nordlendinger skal dele med resten av oss. De kobles ikke på Sør-Norge, men på Nord-Europa. Resultatet av Statnett planer, påpekte den gamle Høyre-statsråd Morten Meyer i Debatten tirsdag, er at også det nordlige Norge vil «bli en del av det europeiske prisbildet».
Da går inntektene til Statnett opp. Kanskje også toppledernes lønninger. De har allerede passert fem millioner i året. For å forvalte fellesskapets møysommelig oppbygde kraftforsyning.
«Kraftpriskrisa i Sør-Norge må løses i Sør-Norge, og det handler om mer produksjon». Det slo energiminister Aasland selvsikkert fast i Debatten. Han tar feil.
Les flere kommentarer fra Magnus Marsdal
Priskrisa skyldes ikke mangel på kraft, men politisk bestemt import av utenlandske priser til et land som er selvforsynt med billig og grønn strøm. Kraftforedlende industri er glassklar på at «mer produksjon» av kraft ikke løser strømpriskrisa, slik regjeringa later til å tro.
«Problemet er at vi har bygget så mye utvekslingskapasitet», fastslo et brev fra samarbeidsorganisasjonen IndustriEl 15. desember på vegne av tunge aktører som Yara og Eramet, «at all kraft vi kan frigjøre eller bygge ut lett forsvinner ut av landet, uten å redusere norske kraftpriser.»
Det hjelper ikke å sende kraft fra Nord-Norge over Dovre når den bare fyker ut i det europeiske markedet. Det er ikke mulig å «løse problemet i Sør-Norge» når problemet et at vi er lenket til energikrisa i Nord-Europa gjennom en børsbasert frihandel.
Mangler vilje og evne
Regjeringa har gjort mye med strømstøtte, men hele tiden for lite og for sent. Nå sitter statsrådene og venter på en kommisjon, mens de ser handlingslammet ut.
Dette holder ikke. Det er greit å sikre seg solide utredninger. Men man må også vise at man forstår situasjonen og har politisk vilje og evne til handling.
Per nå synes regjeringa å mangle vilje og evne til å ta oppgjør med den tverrpolitiske svikten som har skapt absurde strømpriser for næringsliv og vanlige folk: Overbetalte direktører har fått lov til å omdanne arvesølvet vi har skapt gjennom 100 år fra en kilde til trygghet og framgang for de mange til et middel for millionbonus for de få.
Dette kan ikke en regjering «for vanlige folk» sitte rolig og se på. Ta kontroll over strømprisen. Nå.