Mye er fremdeles uavklart etter de dramatiske hendelsene på Kongsberg og på Bislett i Oslo:

Handlet politiet på Kongsberg for tregt? Handlet politiet på Bislett for raskt og uoverveid? Og hvorfor var egentlig de to gjerningsmennene på frifot?

Fremdeles må vi nok vente på de grundige svarene på de tre spørsmålene.

Først må politiet, inkludert PST, få anledning til å granske seg selv. Det må også kriminalomsorgen og det psykiske helsevernet. Kanskje blir vi som samfunn fornøyd med svarene - kanskje ikke.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men allerede nå peker det seg ut to fakta som vanskelig går ihop:

  • I 1980 fantes det over 12.000 sengeplasser ved psykiatriske institusjoner i Norge. I 1996 var antallet halvert, og i 2017 var tallet kommet under 4000. Altså redusert til en tredel
  • I dag kan Aftenposten fortelle at ambulansefolk i Oslo har fått nei minst 68 ganger når de har bedt politiet om hjelp til å håndtere farlige, syke mennesker

Dette er en urovekkende situasjon, og en antydning om at vi må forberede oss på flere episoder som dem på Kongsberg og Bislett framover - ikke færre.

Les også: Farlig ansvarsfraskrivelse i grenselandet politikk og psykiatri

Så må vi selvsagt legge til at det kan være gode grunner til å redusere tvang i psykiatrien. Men den dramatiske reduksjonen i antall innleggelser en klar indikasjon på at dette også gjelder farlige pasienter.

I et brev til Helsedirektoratet skriver Oslo Universitetssykehus:

«I flere av de situasjonene der det er bedt om bistand, men politiet har gitt avslag, dreier det seg også om personer i psykose der voldsrisikoen er vurdert som høy. Dette er også personer som vil kunne utgjøre en fare for allmennheten dersom de ikke blir brakt til behandling».

Les også: Fersk justisminister i full spagat etter ekstrem vold i Oslos gater

Også politiet er selvsagt i en vanskelig situasjon. På Kongsberg ble de kritisert for å gripe inn for sent mot den syke Espen Andersen Bråthen. På Bislett for at de grep inn for raskt og brutalt. Den kritikken kan være både urettferdig og forhastet, selv om det synes åpenbart at avdøde Rustam Louis Foss ikke hadde fått den hjelpen han trengte.

Det står likevel tydelig igjen at her har både justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) en stor jobb å gjøre.

Les mer fra Norsk debatt

Kanskje må det flere ressurser til, kanskje vil en ny tvangslov og bedre ansvarsfordeling føre et stykke på veien.

Uansett begynner det å haste. Den uløste konflikten mellom helsevesen og politi kan allerede ha kostet menneskeliv.