(Laagendalsposten)

Er du lei av pandemien med alle de begrensningene den medfører? Eller er du kanskje redd for at du selv eller noen du kjenner skal bli smittet av covid-19 og bli alvorlig syke eller i verste fall dø?

Du er ikke alene.

Det er mange bekymrede, engstelige og ikke minst ensomme i dette landet og i verden nå. Jeg har lyst til å dele noen tanker med deg som kanskje kan få deg til å løfte blikket og flytte fokus.

Les også: Koronapanelet og deres forsøk på å leke Gud er mildt sagt frustrerende

Pandemi hele livet

Har du tenkt på at det er mange mennesker i dette landet og i verden som lever i en slags pandemi deler av eller hele livet?Jo, vi med kroniske sykdommer gjør det.

Jeg har selv levd med ME, kronisk utmattelse, i mange år og lever daglig med mange av de samme begrensningene som pandemien setter for deg.

Jeg er for det meste hjemme. Ikke på grunn av smitte eller karantene, men på grunn av manglende krefter og smerter. Jeg har nesten ikke kontakt med venner lenger og kontakten med familie er begrenset til de gangene jeg har litt krefter.

Jeg har ikke lenger mulighet til deltakelse i fritidsaktiviteter og trening. Jeg har ikke lenger en jobb å gå til. Den har jeg sagt opp som følge av sykdommen. En jobb jeg har hatt i over 20 år og stortrivdes i.

Så hva gjør man da, når hele livet blir snudd på hodet?

Jo, man skaper seg et liv som er verdig å leve - med de forutsetningene man har.


Muligheter fremfor begrensninger

Denne sykdommen har lært meg noe som kanskje kan hjelpe deg gjennom pandemien. To enkle leveregler: Aksepter det du ikke får gjort noe med og fokuser på det du får til. Mulighetene du har fremfor begrensningene.

Jeg har medfølelse med at pandemien kanskje rammer deg hardt, men du har i alle fall lyse utsikter. For det første finnes det en vaksine du kan ta og for det andre vet du at pandemien går over. Det kommer til å bli bra.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Jeg håper, når pandemien er over og du kan gå tilbake til et liv uten begrensninger, at du sender gode tanker til oss som må leve med store begrensninger hele livet.

Og ikke glem at de av oss som kalles uføre ikke har valgt det selv. Møt mennesker rundt deg med forståelse.

Nyt våren som er i anmarsj.