Jeg har dessverre vært i mange begravelser; sånn er det når man sjøl blir eldre. Ofte har jeg irritert meg over at talene bare blir «Gud og Jesus», alt for lite om den som er død. Men maken til upersonlig bisettelse som den vi var vitne til i Westminster Abbey i dag, kan jeg ikke huske å ha vært vitne til.

Dette har selvfølgelig med protokoll å gjøre - og er det noe britene kan, så er det jo protokoll. Men står det virkelig i protokollen at representanten for Samveldet skal lese en fullstendig uforståelig tekst fra 1. korinterbrev?

Mulig det. If God say so. Amen.

Dette fjerner imidlertid ikke inntrykket av en tvers gjennom følelseskald bisettelse. Hvem var Queen Elizabeth II? Bortsett fra en kvinne som trodde på Gud og Jesus Kristus?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Espen Aas i NRK kaller bisettelsen «finstemt, med religiøse overtoner». Ja, det skal gudene vite at den var. Tidenes understatement, om jeg kan si det sånn. For her var det jo bare religion. Strengt tatt ikke ett ord om dronning Elizabeth.

Men kanskje fikk hun det som hun ville? Det sies jo at hun orkestrerte sin bisettelse til minste detalj. Til og med deltakelse av hennes personlige sekkepipe-musiker.

Mange vil oppfatte britenes sans for historie og tradisjon som direkte latterlig. Alle de mystiske uniformene … – og hvor mange titusener av arbeidstimer gikk med til å designe denne begivenheten? TV-sendinga var imponerende; omtrent som overføringa av Nyttårskonserten i Wien.

Er dagene fram mot bisettelsen tida for å diskutere monarkiets framtid? Noen vil mene det er direkte upassende, mens andre vil si som så: Når får vi en bedre anledning?

Dette er Nettavisens spaltister

Det britiske imperiets historie er ikke noe hyggelig syn å skue tilbake på. Slaveriet, som kanskje det viktigste utslaget av «den hvite manns overlegenhet».

Men kunne Queen Elizabeth II lastes for disse forbrytelsene? Var hun virkelig det personifiserte «imperiet»? Burde hennes tale vært enda tydeligere enn da hun talte Nelson Mandelas sak – i skarp konflikt med sin statsminister, Margaret Thatcher?

Vanskelig å mene noe sikkert om, etter min oppfatning. Og det fins tusen grunner til at hun var dypt elska av sitt folk, til og med av hardbarka republikanere. Hun var, i all sin opphøydhet, alle briters dronning.

Monarkiets framtid? Jeg har enda til gode å høre ett menneske som på prinsipielt grunnlag forsvarer monarkiet. Det er strengt tatt umulig, å forsvare at statsmakt skal gå i arv.

Men noen skikkelser hever seg over den demokratiske fornuft. Elizabeth II var en av dem.