«Om soldatene bekrefter sine utsagn slik jeg har fått dem referert, viser de dessverre tydelig at vi ennå ikke er i mål med etikkarbeidet i Forsvaret».

Les også: - Å være i kamp er bedre enn sex

«Slike holdninger som vi ser spor av, må ikke få grobunn blant soldatene. Det ødelegger troverdigheten hos det norske folk».

Dette utsagn fra henholdsvis forsvarsminister og forsvarssjef som ble uttalt høsten 2010. Bakteppe var at to militære leder i Telemarkbataljon hadde kommet med følgende uttalelse om oppdraget i Afghanistan:

«Hensikten er å drepe» sier han, og fortsetter. «Jeg har disponert styrkene mine med den hensikt å drepe, og det har vi hatt suksess med (...). Jeg reflekterer ikke noe videre over det å ha tatt livet fra noen».»

En annen hadde i et spøkefullt øyeblikk posert med vikinghjelm, og lite medievante soldater hadde sammenlignet kamphandlinger med sex.

Anklagene som ble rettet mot soldatene og offiserene i Telemarkbataljonen i 2010 var ikke få, og støtten i offentligheten var så å si fraværende.

Daværende forsvarssjef, Harald Sunde, og forsvarsminister Grete Faremo uttrykte sterk forferdelse, og vemmelse over disse utsagnene og handlingene.

Mer alvorlig

Nå, tolv år senere står Forsvaret overfor en lignende omdømmemessig situasjon.

Varslene som har kommet i vitner om ukultur som skaper et betydelig omdømmeproblem for Forsvaret, men reaksjonene fra toppen ser ut til å være nokså moderate. Upassende SMS-er og fremsatte krav om at underordnede skal lyve til politiet, er i alle sammenhenger betydelig mer alvorlig enn de nokså uskyldig kommentarene som ble uttalt i 2010.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I de saker som har fremkommet i mediene den siste tiden er mange opptatte av relasjonen mellom leder og underordnede, eller maktforholdet mellom individene om man vil.

Men i Forsvaret handler det like mye om tilliten mellom soldater.

Bildene i NRK-reportasjene etterlater liten tvil om at det dreier seg om en militær leder i en helprofesjonell avdeling. Det er altså snakk om offiserer og soldater i en avdeling hvis hovedoppgave er å utføre militære oppdrag i krise og krig. Det er snakk om relasjonen mellom krigere, om man vil.

Tillitsbrudd

Det er en realitet at de som tjenestegjør i en slik avdeling på et eller annet tidspunkt må ut i strid sammen. Det vil altså si at den soldaten, eller offiseren som mottar uanstendig forslag fra sin leder, kort tid etter muligens skal sendes i en stridssituasjon av samme leder. Det er denne betraktningen som gjør tillitsbruddet nokså alvorlig. I iveren etter å fronte moralske og etiske standarder virker det som man ikke reflekterer over dette sentrale poenget.

Forsvaret er altså ikke en privateid bedrift, ei heller en organisasjon som utelukkende kan lene seg på strategisk kommunikasjon. De ansattes moral og vilje måles ikke i salgstall eller antall tekster produsert, men i evne og vilje til å stå gjennom harde påkjenninger og være villige til å gå nokså langt for soldaten man har ved sin side. Det krever tillit.

Seleksjon av ledere i Forsvaret handler ofte om mer enn å velge den som er best i krig.

Det kan nok virke som det er her det har sviktet.

Man har ikke vært kritisk nok. Det kan hende man har latt seg blende av utmerkelser, avdelingstilhørighet og vennskapskretser. Om noe, burde høythengende utmerkelser og tilhørighet til eliteavdelinger vurderes strengere.

Fallhøyden for Forsvaret som organisasjon er så mye større dersom disse individene ikke lever opp til standardene som alle andre vanlige soldater må forholde seg til.

Burde kunne forvente mer

De blant Forsvarets ansatte som jeg har snakket med, uttrykker enorm frustrasjon. Og det med god grunn.

Soldater, underoffiserer og offiserer uttrykker at deres yrkesgruppe dras gjennom søla av enkelte høytstående, dekorerte og krigsvante offiserer.

De opplever at konsekvensene ser ut til å utebli. Så er det nok forståelig at det kan være vanskelig å irettesette dekorerte krigsveteraner, og offiserer som man opplever som dyktige, og ikke minst mennesker man har hatt et nært kollegialt forhold til over lang tid.

Likevel må det nok mer til enn bortforklaringer og moralsk pingpong som ikke monner.

Dette er Nettavisens spaltister

Det må også legges til at mediene som har bidratt til å bygge opp imaget til noen av disse lederne ikke ser ut til å være villig til å gjøre en jobb med å korrigere det bildet de selv har bidratt til å bygge opp.

Vi må kunne forvente at Forsvaret klarer å selektere bedre ledere, og dersom disse lederne ikke følger reglene må man kunne iverksette tiltak som monner.

Alle utmerkelsene blir verdiløse om man ikke bidrar til å styrke og bevare tilliten til Forsvaret.

Det er lenge siden vi har vært like avhengig av denne tilliten til Forsvaret vårt, soldatene og offiserene våre. Tilliten til de som skal ivareta vår sikkerhet når det trengs aller mest.

Jeg forventer mer av tillittspersoner som skal lede oss i krig.