Av Erik Steigen, president i Norwegian American Chamber of Commerce Los Angeles (NACC). Steigen har bodd over 25 år i Los Angeles.
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Norge er et fantastisk land med flotte mennesker. Oljepengene har gitt oss muligheten til å gi landets innbyggere goder som de færreste land har råd til, og nasjonens ledere satser sterkere enn noen gang på innovasjon og eksport.
Likevel blir jeg påminnet med jevne mellomrom om at mentaliteten blant mange der hjemme fortsatt dessverre ligger et sted ute på potetåkeren, pent innpakket i janteloven.
Les også: Betaler 104.000 kroner per dag for luksusvilla i Hollywood
Etter utallige business-møter og business-lunsjer i LA gjennom disse 25 årene jeg har bodd her, tror jeg det er villigheten amerikanerne har til å åpne sitt nettverk som er det mest slående for meg.
Holdningen her, enten du jobber med en startup eller du er en etablert multi-millionær, er den samme: «Let’s see if we can make something happen!» Man gjør introduksjoner og bidrar med sin tid og innsikt uten å forvente noe tilbake hvis man føler at det den andre personen prøver å få til er verdig en liten innsats.
Les også: Avslører hvordan Hollywood reagerte da de møtte Renate Reinsve
Forretningsfolk i LA liker å møte nye folk, høre folks historie og å lære om deres bakgrunn. De synes det er spennende med norske immigranter. Noen ganger kommer det ikke noe ut av disse introduksjonene. Andre ganger kan det føre til investeringer i bedrifter og prosjekter, noe vi i NACC LA også har hjulpet våre medlemmer med noen ganger til stor glede for alle involverte.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Denne uken er det The Academy Awards, eller Oscars, og nordmenn er involvert i hele seks nominasjoner, deriblant to for Joachim Trier sin flotte film «Verdens Verste Menneske». Filmen har gjort det usedvanlig godt internasjonalt, og skuespiller Renate Reinsve er allerede beskrevet av toppfolk i filmbransjen som «the next big Hollywood star.»
Nettavisen er på plass i Los Angeles og følger Oscar-utdelingen.
Det er, som den norske filmbransjens ledere selv har beskrevet det, en bølge av positivitet og interesse for norsk film og TV i Hollywood. Mye av dette har bygget seg opp de siste 10-12 årene i kjølvannet av gode film- og TV-produksjoner, og av norske regissører i verdensklasse som bl.a. Joachim Rønning, Morten Tyldum og Harald Zwart.
Les også: Stor spenning: Her kan du se Oscar-filmene
En Oscar-nominasjon regnes som det gjeveste i filmbransjen på verdensbasis, rett etter det å faktisk vinne en Oscar. Og da kommer jeg til sakens kjerne: Hva gjør man så etter disse nominasjonene? Sitter man hjemme i Norge og sier «dette var så hyggelig, vi er så flinke vi nordmenn» eller tar man tak i denne muligheten til å skape en langsiktig vekst for norsk film og kultureksport generelt ved å satse litt ordentlig med de økonomiske ressursene Norge faktisk har?
Selvsagt må man smi mens jernet er varmt! Norge får ikke to Oscar-nominasjoner for samme film hver dag. Vi finner ikke intervjuer med norske skuespillere og filmskapere i New York Times hver dag. Vi leser ikke om norske filmer med overskriften «... among the best films of the year» i LA Times hver dag. Vi ser ikke norske skuespillere flere ganger på TV show i USA.
Renate Reinsve har gjort masse intervjuer og blitt påkledd av toppdesignere på en måte vi vel knapt har sett for en norsk skuespiller noen gang. Selvsagt må vi smi mens jernet er varmt.
Av og til må man satse mer på spissene og ikke bare i bredden. Av og til må de beste blir støttet slik at de kan bane vei for resten. Dette har Norge stor tradisjon for innen sport. Ved å hjelpe til med å skape vinnere innen film, TV, musikk, og spill, så blir døråpningen større for andre, og vi utvikler industrier i stedet for bransjer.
Det er nettopp dette Norsk Filminstitutt, Norsk Filmkommisjon, Utenriksdepartementet, Kulturministeren, Virke, Tromsø Internasjonale Film Festival, filmskaperne og skuespillerne selv har gjort.
De har sagt at nå må det handles - bokstavelig talt. Nå må vi til Hollywood mens Norge er på radaren og gi andre norske filmskapere sjansen til å møte filmstudio-toppene, filminvestorer, produsenter og andre som kan hjelpe norske prosjekter og filmskapere fram i USA. De har alliert seg med Nordic Oscar Week, en flott årlig norsk og nordisk konferanse i Hollywood innen film, TV, musikk og spill, og med Norges eminente generalkonsul i San Fransisco.
Les også: Greta Nissen: Aksenten gjorde at Norges første Hollywood-stjerne mistet stor rolle
Poenget er å få til et opplegg som viser Hollywood at Norge er seriøse. Nå skal vi vise at vi har norske profesjonelle kultur- og filmskapere med kvalitet i verdensklasse, og at Norge er et fantastisk land for å lage film og TV.
Vi i NACC LA klapper i hendene. Det er nettopp denne fryktløse innsatsviljen vi må ha mer av fra alle norske industrier, bedrifter og gründere med internasjonalt potensiale og vilje til å jobbe ekstra hardt for å lykkes.
Vi har også bidratt med vårt nettverk som blant annet har resultert i intervjuer på NRK Dagsrevyen med topper fra Hollywood, deriblant med vårt eget styremedlem Ric Robertson, tidligere toppsjef i The Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Han og hans kollega Jonathan i Robertson Taylor Partners står bak ulike Oscar-kampanjer for stort sett alle de store Hollywood-filmene som er nominerte i år, og for tidligere vinnere som Black Panther, Green Book og Joker. Ric og Jonathan har også skrytt veldig av den kampanjen som «Verdens Verste Menneske» har fått til.
Les også: Spillet bak Oscar: Kampanjer for flere millioner er ofte helt avgjørende for hvem som vinner prisene
Hva sier så norsk presse? «De har leid et altfor dyrt og fint hus i Hollywood med altfor fin utsikt.»
Jeg klarer ikke å beskrive hvor pinlig denne holdningen er sett utenfra. Familie og venner i Norge sender meg artikler fra norsk presse der fokuset er på hva huset i Hollywood koster å leie, i stedet for hva målet med denne forretningsreisen er. Det hele virker som «clickbait» - alt man vil, er å få folk til å lese artikkelen.
Les også: Bråk i luksusvilla betalt av norske skattebetalere
Men det avslører denne mangelen på oppmuntring og glede når noen prøver å få ting til som man altfor ofte opplever i Norge. Dette må det tas ordentlig fatt i, for det er smålighet på sitt verste.
Det koster skikkelig med penger i PR-kostnader hvis du vil bli nominert til en Oscar og hvis du vil vinne. Først må du ha en god film, og så må man satse penger. Det er nesten ti tusen medlemmer av The Academy, og bare de har stemmerett og kan velge hvem som blir Oscar- nominert og hvem som vinner. For å nå disse, må man bruke store magasiner, aviser og TV show i ulike markeder rundt i verden, det koster.
De norske beløpene det er snakk om for «Verdens Verste Menneske» er minimale i forhold til hva som er vanlig. For eksempel, så regner man med at «Parasite» som vant beste film i 2020, brukte langt over 20 millioner dollar på sin kampanje for å vinne Oscars. I tillegg til hva det kostet å lage filmen. De vant beste film, beste regissør, beste manus, og beste internasjonale film.
Det spiller ikke noen rolle om «Verdens Verste Menneske» vinner, for Norge har allerede vunnet i Hollywood denne gangen. Norges kreative ledere har lagt fra seg janteloven og kjørt på. Det er fantastisk flott å se. Det står det respekt av. Og det skulle bare mangle.
Til slutt vil jeg bare nevne følgende for å sette ting litt i perspektiv: Oljeselskapet Equinor la ut på et eventyr i Houston i Texas for 20 år siden. I mai 2020 kom Dagens Næringsliv med en rapport om at Equinor hadde tapt i gjennomsnitt 1 milliard dollar i året og til sammen 20 milliarder dollar på oljeeventyret i Houston. Et oljeselskap hadde tapt penger. Det som jeg husker best fra den rapporten, var at Equinor hadde signert en kontorleieavtale til 400 millioner dollar, altså 3,4 milliarder kroner i dagens valuta. For kontorer.
Denne uken i Hollywood har fått mer negativ oppmerksomhet i norsk media enn tapet av 172 milliarder kroner, og det er vel noe alle og enhver burde ta inn over seg og tenke litt på.