Gå til sidens hovedinnhold

Norge er oppe i knestående, halleluja!

Ståle Solbakken brukte en uke på å synliggjøre Norge på det internasjonale fotballkartet. Nå har han fem måneder på seg til å muliggjøre det umulige.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

DET VAR IKKE denne typen oppmerksomhet han hadde tenkt seg da han takket ja til Norge før jul, men sånn ble det. Akkurat nå er Ståle Solbakken viktigere som fotballpolitisk aktivist enn som landslagstrener.

Med de hvite t-skjortene fra Hamar har han startet en internasjonal bevegelse som allerede har fått mange bein å gå på.

Samtidig har han klart å få Norge opp i knestående.

Og som en konsekvens av det brukte han tirsdagskvelden til å så frøet om hjemmeseier over Nederland i september.

Halleluja!

DET ER FORTSATT ikke veldig bra det Norge leverer, det er ikke sånn at det var soliditet som vant kampen i Podgorica tirsdag kveld. Det er noe der som er verdt å bygge videre på. En gjenfunnet glød om du vil. De nye guttas vilje til å løpe gjennom veggen for laget og treneren.

Les også: Solbakken med innrømmelse etter Norges bragd

Tenk Kristian Thorstvedts røde kort mot Tyrkia, dumt, men i beste mening. Eller Morten Thorsbys taklinger og kulen på kinnbeinet til Stian Gregersen.

Da skjønner du hva internasjonal fotball krever, og hva det handler om for å vinne.

ORDENE STÅLE SOLBAKKEN spyttet ut i garderoben etter seieren over Montenegro, for ikke å snakke om måten han gjorde det på, var en vekkelsespredikant verdig.

Det er også det dette landslagsprosjektet handler om. En oppvåkning for norsk landslagsfotball. En erkjennelse av at snille gutter ikke vinner fotballkamper som snille gutter.

Ståle Solbakken har fått menigheten til virkelig å spisse ører, og til å se og forstå hva som må ligge til bunns for suksess i internasjonal fotball.

Det var vel Tom Nordlie som i et av sine lyseste øyeblikk definerte tilstanden som det å være kontrollert sinnssyk.

I mangel av en eksamen i psykologi får den diagnosen stå for nå.

Å STRAMME TIL Norge bakfra er helt nødvendig, men det er ikke kostnadsnøytralt om man ser laget under ett. Det er et stykke fram til at Norge håndterer alle spillets nødvendigheter like naturlig. Har du ekstremt fokus på det ene går det fort litt ut over det andre.

Det er én ting å ha to tanker i hodet samtidig, for ikke å snakke om tre.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

Der Norge er nå, er det litt vanskeligere å utføre alle sammen like bra.

DEFENSIVEN, OM DU ser bort fra det faktum at vi slapp motstanderne altfor lett innover i banen fra høyresida, var mye bedre i denne kampen sammenliknet med kamp to.

Det skyldes 1) at Montenegro ikke har Tyrkias offensive kvaliteter, og 2) at Norge hadde hatt noen dager til på seg til å tenke, øve og skjerpe.

Offensivt var vi derimot litt svakere, som om det å ta risiko når du leder er veldig mye vanskeligere enn å våge når du ligger under og må.

Det handler om balanse.

Ikke bare i laget, men i hodet.

ERLING BRAUT HAALANDS misser og lediggang på topp har vært en negativ overraskelse for Norge. I Dortmund scorer han på bestilling fordi han får de ballene som kreves. For Norge er det mest tilfeldig om den sjanseskapende langpasningen kommer hans vei.

Det skjedde et par ganger mot Montenegro, mens det som skjedde etterpå er grunnen til at Brauten er skuffet over egen innsats.

Tenker man på de ballene Emre Can og Mats Hummels prikker fra 60 meters hold i Dortmund, er det lett å se hva Norge mangler.

Hadde det enda vært sånn at Vegard Forren kunne lånt bort venstrebeinet sitt til han som til enhver tid spiller venstre midtstopper for Norge, hadde vi vært et stykke på vei.

DRILLO VIL AT Norge skal bli mer direkte, slå langt på spissene, jobbe etter, vinne andreballer og skape sjanser og mål ut fra det. Akkurat som på 90-tallet. Akkurat som da vi var gode og konkurransedyktige. Ståle Solbakken er ikke der.

Han ser at fotballen har utviklet seg, og det kan ikke overraske gamletreneren.

Det er jo snart ti år siden Norges nåværende landslagstrener talte Norges mest suksessrike landslagstrener midt imot på en workshop på La Manga.

GRADEN AV GJENNOMBRUDDSHISSIGHET og vilje til å ta kontringer var temaet den gangen. Også i sin andre periode som landslagstrener ville Drillo gjerne at Norge skulle ta ti av ti kontringer. Ståle Solbakken, derimot, mente man må velge sine brudd med omhu.

Det mener han fortsatt.

Det var en annen trener der også, tidligere Kjelsås-trener Stig Mathisen, som gjerne vil ta elleve av ti kontringer.

Les mer fra Norsk debatt her

Da han ble presentert for forsamlingen ble han omtalt som han som er mer Drillo enn Drillo.

DET ER DENNE bruken av offensive verktøy Ståle Solbakken skal lære inn i det norske laget. Vi kan ikke bare angripe på en eller to måter. Vi må ha flere bein å gå med. Ta bruddene når det er gunstig, hvile (bearbeide) med ballen i laget når vi kan eller må, og se bakrommet for langballen når motstanderen gir bort områder spissen(e) kan true med fart og kraft.

Eller for å si det på en annen måte, bli flinkere til å lese de mange situasjonene som oppstår.

Den dagen Norge klarer det er Norge et veldig mye bedre fotballag.

Reklame

Her får du munnbind levert helt hjem

Kommentarer til denne saken