Til tross for tidenes landbruksoppgjør på 11 milliarder kroner blir det stadig færre bønder.

Nye tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i fjor ble 282 færre foretak som søkte om produksjons- og avløsertilskudd.

Utviklingen svartmales av bondeorganisasjonene, men er egentlig godt nytt for alle oss andre.

At det blir færre bønder, skaper politisk konflikt:

– Regjeringen ønsker å bremse utviklingen, men vi mener det er en naturlig utvikling, sier Fremskrittspartiets landbrukspolitiske talsperson, Bengt Rune Strifeldt, til Nationen.

Senterpartiets stortingsrepresentant – og bonde – Per Olaf Lundteigen er uenig: – Det er et realt standpunkt, men da må de vedgå at det fører til at vi får stadig dårligere matvaresikkerhet og lavere selvforsyning, hevder han.

Færre bønder produserer mer matvarer

Hvordan kan man glede seg over færre ansatte i landbruket?

Svaret er at et betyr økt produktivitet.

For mens antallet gårdsbruk har sunket med 11 prosent de siste ti årene, så holder jordbruksarealet seg stabilt (i fjor økte det faktisk litt).

Flere heltidsbønder som produserer effektivt styrker selvforsyningen og frigjør arbeidskraft som kan brukes i kommunene. I år produserer Norge så mye korn at vi knapt vet hvor vi skal gjøre av kornet, og matvaretryggheten blir ikke bedre av at bondeeide Felleskjøpet Agri planlegger å rive landets største kornsilo i Stavanger for å bygge kunstsilo og/eller leiligheter.

Når det gjelder andre landbruksprodukter, så er det slett ikke uvanlig at staten først subsidierer bønder til å produsere matvarer, for siden å betale dem for å slutte. Dette har skjedd både for melk og svineproduksjon (rettet, se presisering) de siste årene.

PRESISERING: Utkjøpsordningen for smågrisprodusenter ble vedtatt av Omsetningsrådet, og finansiert av de øvrige grisebøndene. Ordningen ga 16.000 kroner per avslpurke som ble tatt ut, og innebar at eierne og deres ektefeller ikke kunne drive med gris de neste syv årene.

I Norturas siste prognose anslår man et overskudd på 3000 tonn egg før tiltak, og denne ubalansen har vart i snart 10 år.

Les mer hos Norsk Fjørfelag: Overproduksjon av egg krever dramatiske tiltak

Bøndene kan skryte over bedre produktivitet

Hensikten med milliardstøtten til landbruket kan ikke være varig vern av norske bønder, men bidrag til å holde kulturlandskapet i hevd og sørge for produksjon av mat.

I stedet for deltidsbønder som har annet arbeid, er det positivt når man slår sammen areal fra flere gårder og produserer billigere og mer effektivt.

I stedet for å klage over «nedbygging» av landbruket, bør bøndene juble over økt produktivitet og «oppbygging» av størrelsen på hvert eneste bruk.

Enormt overskudd på mat

Fakta er at Norge har en enorm overproduksjon av mat i forhold til hva vi spiser selv.

Når bøndene snakker om selvforsyning og matvaresikkerhet, så har de en tendens til å glemme fisk. Men Norge eksporterer altså 42 millioner sjømatmåltider hver eneste dag! Blir vi sultne, kan vi altså trøste oss med syv laksemiddager hver.

Bøndene svarer at vi importerer fôr til oppdrettsnæringen, og det er riktig.

Men vi importerer også deler til traktorer og andre jordbruksredskaper, så det er et stykke frem til Norge blir en nordisk variant av Nord-Korea, noe som ikke er å trakte etter.

Vår viktigste sikkerhet for matvaresikkerhet og selvforsyning er en kombinasjon av egen produksjon og tilgang til et verdensmarked av matvarer og landbruksredskaper.

Uansett er de positivt at stadig færre bønder produserer stadig mer mat per årsverk.

For landbruksminister Sandra Borch er det bare å glede seg over færre bønder.