Gå til sidens hovedinnhold

Norge fortjener bedre

Det gjelder å ikke miste bakkekontakten fordi noen kaller deg sir eller madam, skriver Rina Sunder, som mener nordmenn har en lang vei å gå hva gjelder rasisme i offentlige instanser.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg støtter Ap-politikeren, Kamzy Gunaratnam, sitt forslag om at «kommuner skal få ressurser til å tilby kurs om rasisme og strukturell rasisme for ansatte i kommunen».

Jeg mener dog at forslaget bør utvides til statsansatte i Utenriksdepartementet, Norad, Innovasjon Norge, inkludert de som blir sendt til utlandet for å representere Norge.

Hvorfor?

Les også: Ap-topp vil kurse kommuneansatte i strukturell rasisme: – Tull og tøys

Norge ligger bakpå

Sverige og Danmark har opplevd at eksport som andel av BNP har økt siden finanskrisen. Dette står i kontrast til utviklingen i Norge. Knapt noe OECD-land har hatt svakere utvikling i eksport enn Norge de siste 25 årene.

I fjor høst lanserte Menon en rapport som kartla utsiktene til norsk eksport, og hvordan virkemidlene fornæringsfremme i utlandet kan bidra til å øke norsk eksport fremover. I rapporten vises det til at kun 10 prosent av vår eksport er til det sterkt voksende asiatiske markedet. All eksport er konsentrert til land i Europa.

Problemet er kun at grunnet aldring, lav produktivitetsvekst og betydelig offentlig gjeld, har det europeiske markedet vokst lite de siste årene, samtidig som det også fremover er ventet å vokse mer moderat.

Kina, India og østeuropeiske land har på sin side økt sin andel av verdenshandelen og gitt betydelige velferdseffekter for verden som helhet og for Norge.

Nedlatende om asiatere

Jeg ble ikke overrasket over at respondentene har gitt den norske innsatsen en svak karakter sammenlignet med Sverige og Danmark.

Etter at jeg flyttet tilbake til Norge fra Singapore har jeg mange ganger undret meg over hvilket Norge jeg har flyttet tilbake til. Hvordan er det mulig å ligge så bakpå hva Asia angår?

Hvordan er det mulig å snakke så nedlatende om asiatere? Hvilket Asia snakker de offentlige internasjonale kontorene i Norge om?

Ingen ting får meg til å smile mer enn når ansatte i UD, Innovasjon Norge og Norad hevder at det ikke finnes rasisme hos dem.

Nedenfor følger noen does and dont's jeg anbefaler at blir tatt med i kursing om rasisme og strukturell rasisme for offentlige ansatte som jobber med fremvoksende markeder:

Grunnleggende folkeskikk

Lær deg å hilse ordentlig. På alle. Du trenger ikke å like noen eller gi komplimenter. Eller bli venn med noen. Som representant for Norge, lønnet av skattebetalerne for å løse et samfunnsoppdrag, bør du lære deg noe så enkelt som:

«Hei, jeg heter Kari. Hyggelig å hilse på deg».

Ganske enkelt fordi du opptrer som en offisiell representant for Norge, ikke som privatperson. Dette er noe enhver sjetteklassing lærer før de begynner på skolen.

Legg igjen hersketeknikkene hjemme

Selvinnsikt, bakkekontakt og ydmykhet kommer alltid godt med, uavhengig av utstasjonering, kultur og bakgrunn.

Å ha lokalt ansatte er vel og bra. Men mist ikke bakkekontakten fordi noen kaller deg sir/madam.

Kjenn din besøkelsestid

Gjennomsnittsalderen i India er 29 år. 30 år i Indonesia, og 32 i Vietnam. India alene har 440 millioner millennials. Kina har 415 millioner millennials.

For å møte det unge Asia som reiser seg kan det være klokt å sende yngre mennesker med kulturell forståelse, verdier og holdninger som er mer i samsvar med det Asia som reiser seg, enn mennesker over 60 år med holdninger fra det forrige århundre.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Ikke glem historien

Gro Harlem Brundtland sa i 1992 «Det er typisk norsk å være god».

Nordmenn liker å se på seg selv som best i verden. Og det er vi. På noen områder. Men, glem ikke Norges historiske bakteppe som et av Europas fattigste og minst betydningsfulle land for kun 50 år tilbake.

For å være konkurransedyktig i Asia må den norske satsingen internasjonalt bli mer fremoverlent på alle mulige måter. I arbeidet med å bli mer konkurransedyktig i fremvoksende markeder bør kursing om iboende holdninger, grunnleggende verdier, rasisme og strukturell rasisme være sentralt.

Ikke bare sentralt, men obligatorisk.

Så; ja til Kamzy Gunaratnams forslag med en liten justering: «At alle statsansatte skal få ressurser til å tilby kurs om rasisme og strukturell rasisme for ansatte på alle nivåer, inkludert de som representere Norge internasjonalt».

Kommentarer til denne saken