Gå til sidens hovedinnhold

Norge ga verden beskjed og talte FIFA midt imot

Norge vant tre VM-poeng, men det viktigste vi tar med oss fra Gibraltar er en politisk markering fotballen bør trykke til sitt bryst. Slike gutter vil gamle Norge ha!

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Gibraltar – Norge 0-3

AV ALLE UVIKTIGE ting her i verden er fotball det viktigste, sa en Liverpool-legende. Det er mye sannhet i det. Det vakre spillet er arenaen verden samles om på tvers av krig, uenigheter, diskriminering og faenskap.

Fotballen - om vi ser bort ifra de FIFA-pampene som er sparket eller sitter i fengsel, de som skjendet omdømmet og gjorde grådighet til sin egen korrupte dialekt - har bare ett språk.

Les også: Norge tok tre enkle poeng mot Gibraltar - Ødegaard-skade skaper bekymring

Når det uttrykkes slik Norge brukte det denne kvelden, hører hele verden etter.

I mange år har FIFA oppfordret til «respect» på fotballbanen.

Fra Gibraltar fikk det internasjonale fotballforbundet klar beskjed om at respekt og menneskerettigheter må gjelde også utenfor arenaen.

MARKERINGEN FØR KAMPEN er et signal om at våre beste menn har tenkt, mener alvor og vil at verden skal få med seg budskapet som rettes mot FIFA og eneveldet i Qatar. Å virkelig stå opp for det som bør trumfe alt her i livet, respekten for menneskerettigheter, er dessverre ingen selvfølge i en verden der pengene rår, og menneskers tapte liv blir nedgradert til utilsiktet skade. Inneklemt mellom rett og galt er det alltid lettere å sende delegasjoner og påfølgende brev, pakke kravene om selvfølgelig rettferdighet inn i et internasjonalt kollektivs spede kritikk, og hevde at vi står sterkere sammen.

For noe tøys.

I Gibraltar gjorde de norske gutta det verken NFF eller noe nasjonalt særforbund har våget å gjøre, de sto opp for de undertrykte.

Solidaritet kalles det.

Sverige, for eksempel, sa det ikke er deres oppgave å være moralens voktere, og ba andre se seg selv i speilet.

Lurer du på ordet for det er det ansvarsfraskrivelse.

I LYS AV fotballandslagets markering blir alt som skjedde etterpå en parentes i det store bildet, inkludert Norges massive press og tunge vei til seier. For en gangs skyld var det ikke så viktig at vi gjorde motstanderens keeper god og misset den ene sjansen etter den andre. Det var budskapet på t-skjortene, og ikke størrelsen på seieren, som var viktig.

Denne kvelden løftet våre beste menn migrantarbeiderne i Qatar opp og fram, slik fotballen og store deler av idrettsverdenen har valgt å stille seg på den riktige siden av Black Lives Matter.

Å sette et eksempel til etterfølgelse er slik alle bevegelser starter.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

Jeg gjentar, slike gutter vil gamle Norge ha!

HVA FOTBALLEN ANGÅR var Norge som forventet dønn overlegne. Tålmodighetsprøve eller ikke, selv om vi ikke scoret på de ti første mulighetene var det aldri fare på ferde. Gibraltar er en mygg fotballag som Norge skal legge under fotsålen alle dager, og det var akkurat det som skjedde.

Fokuset var stramt, Norge tok Gibraltar på alvor, og gjennomføringen av kampen, selv om vi gjerne hadde sett laget skarpere, var ett hundre prosent profesjonell.

Sånn sett, og ikke minst med tanke på at Norge allerede er gitt uforbeholden ros for å time blandingen av idrett og politikk til perfeksjon, er det derfor bare ett ord som oppsummerer kvelden på The Rock:

Dobbeltseier!

KVELDENS ENESTE VIRKELIGE overraskelse sto Erling Braut Haaland for. For en gangs skyld fikk han ikke ballen forbi motstanderens målvakt. Han kom til avslutninger, traff mellom stengene, men ble stoppet hver gang.

Litt fordi avslutningene ikke var på det nivået vi er blitt vant til den drøye timen han var på banen.

Mye fordi Gibraltars Dayley Coleing spilte sitt livs kamp i mål.

Les mer fra Norsk debatt her

EN PRESTASJON SOM denne kan ikke brukes som indikasjon på hvor Norge er på vei i 2021. Seieren over Gibraltar gir ingen relevante koordinater på det europeiske kvalifiseringskartet som viser veiene til Qatar. De må vi vente på til etter kampene mot Tyrkia (lørdag) og Montenegro (tirsdag), først da kan vi peile ut en kurs.

Forsvarsspillet vårt ble selvfølgelig aldri testet, og angrepsspillet gikk seg veldig ofte fast i trange rom og for mange berøringer på et kunstgress som lugget mer enn noe annet.

Det eneste som virkelig traff var den politiske markeringen.