(Nordnorsk debatt): I går skjedde det mange har fryktet: Støre-regjeringen vil ta fire milliarder kroner fra bistandsbudsjettet for å bruke på ukrainske flyktninger her i Norge. Langsiktige prosjekter på likestilling, menneskerettigheter, utdanning, klima-og miljøtiltak og mer vil kuttes.

Det bli mindre penger til å utdanne barn i Jemen, dempe sultkatastrofen i Afghanistan og bistå flyktninger «der de er» i Libanon.

Dette vil få alvorlige konsekvenser, særlig for kvinner og jenter.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Som det står i budsjettdokumentet om kuttet i støtte for menneskerettighetsarbeid med 136,2 millioner kroner: «Reduksjonen vil få konsekvenser for prioriterte områder som ytringsfrihet, arbeidstakerrettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og innsats for å fremme demokrati og rettsstat. Innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet vil også påvirkes».

Også denne er lite lystig lesning. Den handler om likestillingspotten som får et kutt på 64, 5 millioner kroner.

«Reduksjonen vil ha konsekvenser for tiltak rettet mot bekjempelse av vold mot kvinner, og seksualitetsundervisning og innsats mot skadelige skikker. Reduksjonen vil medføre redusert støtte til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter».

Kuttet på 553 millioner kroner på utdanningsbudsjettet må nesten være verst. Mange utdanningsbudsjett ble kuttet til beinet da lavinntektsland måtte finne penger for helsetjenester under pandemien. Bistand som dette holdt ungene på skolen.

Les også: Høybråten: - Planer om norsk bistandskutt vekker oppsikt

Redd Barna estimerer at dette kuttet alene vil ramme 1,5 millioner barn som blir frarøvet retten til utdanning.

Mest vil det selvsagt gå utover jenter. Det går alltid mest utover jenter. Går de ikke på skole tvinges de til tidlig ekteskap, ut i barnearbeid og hva verre er.

Mange land har ikke i disse tider god nok råd til å dekke opp sine bistandsforpliktelser. det er forståelig.

Krigen i Ukraina påvirker mange ting på en katastrofal måte, særlig ukrainerne. Men i alt gjør den Norge til et avsindig rikt land. Vi er «dealere i energi», og dopet vårt er Europa så hektet på, at de er villige å betale i dyre dommer.

Etter forsiktige anslag vil Norge tjene 960 milliarder kroner på olje- og gasseksport alene.

Det er en inntektsøkning på godt over 200 prosent ifølge estimater.

Andre anslag sier at vi kan finne på tjene mer enn 1700 milliarder kroner. Bare på salg av olje og gass.

På toppen av det så selger vi strøm så det lukter svidd. Og mens det brenner hull i lommeboka for folk sør i landet, så har de høye strømprisene ført til at Statkraft aldri har tjent mer penger.

Brutto inntekter for den statseide bedriften økte fra 18,1 milliarder kroner i første kvartal 2021 til 41,8 milliarder i samme periode i år.

Resultatet etter skatt gikk fra 4,8 milliarder kroner til rekordstore 11,4 milliarder.

En fin andel av dette havner i statens kasse.

Rekorder knuses så snart de er satt på våre inntekter. Det svinger fælt for Pensjonsfondet Utland, markeder er urolige. Men det gode Oljefondet er i skrivende stund på 11.727.568.284 157 kroner.

Vi er trygt innenfor en 14-sifra sum på investeringsfondet vårt fortsatt, altså.

Les også: Dette er kuttene som du ikke vil høre Vedum skryte av

I forhold til mange andre land der prisveksten på mat, drivstoff og strøm setter store begrensninger for statens budsjetter, er det godt stelt med Norge.

Konjunkturene er høye, arbeidsledigheten er minimal, og inflasjonen er mindre enn i mange sammenlignbare nasjoner. Det vårt nasjonalbudsjett skal i tospann med rentepolitikken til Norges Bank sørge for, er at vi lander på en normal økonomisk situasjon.

Det er selvsagt ingenting som heter gratis penger, og vi kan ikke dyppe neven ned i krukka altfor mye for å bruke av vår enorme formue innenlands.

Les også: Gi oss en tale, Jonas!

Det kan, som både Støre og Vedum har gjentatt til det evinnelige, føre til oppheting av økonomien og høyere renter.

Men det er ingen logikk i å forsyne seg av bistandsbudsjettet for å løse utfordringene her i landet.

Ikke en krone av bistandsbudsjettet skulle i utgangspunktet brukes innenlands. Det er bare penger som brukes innenfor norske grenser som påvirker inflasjonen. Bistand til Jemen eller Afghanistan vedrører ikke norsk inflasjon.

Enn så perverst det høres ut, så blir Norge den største mottakeren av norske bistandspenger hvis revidert nasjonalbudsjett blir godkjent av Stortinget. Syria er på andre plass.

Les mer fra Norsk debatt her

OECD regelverket åpner opp for at man kan bruke bistandspenger på seg selv. Man kan dekke Norges kostnader for flyktninger og asylsøkere i ankomstfasen gjennom bistandsbudsjettet, altså de de første 12 månedene av oppholdet.

Mange var kritiske da Solberg-regjeringa gjorde akkurat det i 2015 under flyktningkrisen.

Arbeiderpartiet var positiv til manøveren da. Og nå vil de videreføre den i eget budsjett.

Nå spørs det bare om SV vil bistå dem i det?