Alt ser ut til å ha gått galt i europeisk energiforsyning i år.

Krigen i Ukraina og Russland som skrur igjen gasskranene, er egentlig bare toppen av isfjellet. Men like fullt den delen av forklaringen som trekkes frem mest.

Det er kanskje naturlig. Det er alltid mest behagelig å skylde på noen andre når det går galt.

Og hvem passer vel bedre å skylde på enn Russlands despotiske president Vladimir Putin? Verdens største skurk.

Russlands bruk av gassleveransene som pressmiddel og Ukraina-krigen er likevel ikke den grunnleggende årsaken til den energikrisen som nå rir Europa.

Den grunnleggende årsaken er energipolitikken i de største vesteuropeiske landene. I Tyskland og Storbritannia er det grønne skiftet en sentral del av dette. Begge landene har redusert kullkraft og satset på fornybar energi. Dette har medført at kraftsystemene på daglig basis er svært utsatte for endringer i vær og vind. I tillegg er kraftproduksjonen redusert og dermed importavhengigheten økt.

Litt mindre kjent her hjemme er det at også Frankrike spiller en viktig rolle i den europeiske energikrisen. Men i Frankrike er årsaken en annen. Der dreier det seg om forsømt vedlikehold av atomkraftverkene slik at en stor del av dem nå er ute av drift.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Tysk uansvarlighet

Den tyske uansvarligheten står likevel i en særstilling. Landets energiomstilling, Energiewende, har langt fra gått etter planen og medført betydelige problemer.

Resultatet er et kraftsystem i ulage der prisene nå er svært høye. Avhengigheten av russisk gass har blitt svært høy, og her har åpenbart mye sviktet i vurderingene rundt dette. Dette må ikke minst tidligere forbundskansler og Putin-venn Gerard Schröder ta et betydelig ansvar for. Schröder ser fortsatt ikke ut til å innse dette og er nå fullstendig skandalisert i Tyskland. Men han er langt fra alene om skylden for tingenes tilstand.

Minst like ille er det at Tyskland stenger ned atomkraften, den eneste stabile utslippsfrie energikilden landet hadde i særlig omfang.

I sommer har det gått en diskusjon om å forlenge levetiden til de tre siste atomkraftverkene som fortsatt er i drift, men regjeringen ser ikke ut til å klare å beslutte dette. Kraftindustrien fortviler.

I sum fremstår tysk energipolitikk som svært dårlig fundert og uansvarlig. Risikoen ved politikken er åpenbart ikke vurdert og håndtert godt nok.

Og nå har altså statsminister Støre møte med forbundskansler Olof Scholz, der dette må være et sentralt tema.

Klikk her for å lese flere kommentarer fra Kjell-Magne Rystad

Ingen ledelse fra Støres side

Fra Støre ser pipen ut til å ha fått en litt annen lyd de siste ukene. Etter å ha vært klart imot å begrense krafteksporten tidligere i sommer, ser han nå ut til å være litt mer på gli.

Dette gjør Aftenposten et poeng utav etter å ha intervjuet statsministeren om saken.

– Hvert land må ta ansvar for at kraftsystemet deres holder, sier Støre nå.

– Vi har tatt beslutninger for å sikre vår vannkraftkapasitet. Det er å ta nasjonalt ansvar, fortsetter han.

Men veldig langt i kritikk av Tyskland vil han ikke gå. Det bør han. Er det noen gang at kritikken er på sin plass, så er det nå. Men Støre tenker kanskje mer på Norges gassinntekter enn på norske husholdninger.

For gasselgerne er jo krisen velkommen fra et økonomisk perspektiv. Og det så til de grader. Pengene flommer inn i den norske statskassen.

Støres snuoperasjon i retning av å begrense krafteksporten er åpenbart et resultat av politisk press. Det skjer ikke fordi han vil. Presset kommer fra alle kanter, og nå har det blitt så sterkt at statsministeren ikke lenger kan ignorere det.

Dette innebærer også at Støre på ingen måte har tatt ledelsen i denne situasjonen. Han blir selv ledet av begivenhetene, nesten som en papirdrage i vinden.

Nei, Norge har ingen moralsk plikt

Her hjemme har Fremskrittspartiet, KrF og Senterpartiets stortingsgruppe gått inn for å stoppe krafteksporten.

Dette har fått MDGs nestleder Arild Hermstad til å reagere. Han mener stopp i eksporten ville vært usolidarisk mot et Europa i krise.

Netto krafteksport til Tyskland og andre europeiske land utgjør uansett bare en liten del av Norges totale energieksport til disse landene. Olje og gass er mye viktigere, men det vil jo Hermstad og MDG legge ned.

At ledende europeiske land, og Tyskland i særdeleshet, har en stor del av skylden for energikrisen Europa er i kan det ikke være særlig tvil om.

Dette er Nettavisens spaltister

Derfor kan ikke Norge ha noe moralsk ansvar for å ofre vår egen forsyningssikkerhet for å hjelpe Tyskland ut av denne selvpåførte krisen. Dette blir spesielt tydelig når Tyskland i denne situasjonen ikke engang klarer å forlenge levetiden til atomkraftverkene.

Det er reell fare for at det kan bli strømrasjonering til vinteren. Sist gang vi hadde rasjonering i dette landet var under andre verdenskrig og i de første etterkrigsårene.

Den gang hadde Tyskland ansvaret for at det ble rasjonering.

Selv om vi har et helt annet Tyskland nå enn den gang, så har Tyskland også denne gangen et betydelig ansvar dersom det skulle bli rasjonering.

At Tyskland har et stort ansvar for den europeiske energikrisen, bør Støre fortelle sin tyske kollega.