Stakkars norske forbrukere. Først kom strømkrisen, så gikk bensinprisene til himmels, og nå kommer matvareprisene etter.

Bøndene kan juble over at de får øke målprisene med 1,5 milliarder kroner i året, men det betyr at både melk, poteter, grønnsaker og korn blir dyrere for norske forbrukere.

Og det er bare en av flere dårlige nyheter.

Stortinget vil gjerne ha mer konkurranse mellom matvarekjedene, men aner ikke hvordan de skal få det til.

I morgen kan næringskomitéen på Stortinget samle seg om et dårlig forslag som kan svekke konkurransen mellom Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen. Det virker som om stortingsflertallet helt har glemt en av hovedgrunnene til at Norge har verdens høyeste matvarepriser.

  • Tre kjeder kontrollerer 96 prosent av alt matvaresalget til norske forbrukere i dagligvarehandelen.
  • De to mest profilerte - Odd Reitan og Johan Johannson - har bygget opp formuer på over 50 milliarder kroner hver.

Konkurransetilsynet mener at de tre har samarbeidet om priser, og varslet til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.

Først stikker bøndene av med noe

Ingen vet nøyaktig hvor mye dyrere matvarene blir for forbrukerne som følge av jordbruksoppgjøret.

Årsaken er at matvarene går gjennom mange ledd som legger på prisene før varene kommer i butikkhyllene.

Et eksempel er melk, som selges fra bøndene til monopolisten Tine Råvare, som igjen selger videre til leverandører som Tine Industri og Q-melk. Deretter går melken til de tre store matvarekjedene via grossister kjedene selv eier.

Før årets jordbruksoppgjør fikk bøndene 5,19 kroner per liter (målpris), mens Oda eksempelvis tar 19,40 kroner for en liter H-melk.

På veien fra bonden til frokostbordet ditt har altså melken blitt nesten fire ganger dyrere.

Milliardoverskudd på veien

Normalt omsettes 1,5 milliarder liter melk i året, så grovt regnet skjer det en verdiøkning av melken på 25 milliarder kroner fra bonde til bord. Snaut fire milliarder er merverdiavgift til staten, mens resten blir overskudd hos bondeeide Tine, grossistene (som er eid av butikkjedene) og ikke minst butikkjedene selv.

Men hvorfor godtar forbrukerne å betale fire ganger mer for melken enn det bonden får?

Svaret er at vi ikke har noe valg hvis det ikke er reell priskonkurranse.

Skal du ha melk på frokostbordet, så må du til Coop, Rema 1000 eller Norgesgruppen.

Billigere melk i Storbritannia

I Storbritannia får bøndene rundt 37 pence per liter, eller cirka 4,50 kroner per liter.

Hos matvarekjeden Tesco koster melken 13,10 kroner.

Med andre ord: I Norge øker prisen fra råvare til butikk med 260 %, mens økningen bare er 190 % i Storbritannia.

Det tyder på minde konkurranse og større margin her i landet.

Fjerner konkurranse

Stortinget har utallige utredninger som viser at det grunnleggende problemet er liten konkurranse i forbrukermarkedet.

I så fall er det logisk at familiene Reitan og Johannesson blir milliardærer, mens forbrukereide Coop blir administrasjonsstyrt og bevilger høye lønninger til toppene.

Nå vil Stortinget fjerne det lille elementet av konkurranse som finnes, nemlig innkjøpsmakten. Forslaget går ut på å sørge for at Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen får kjøpe melk og andre varer for samme pris fra leverandørene.

Det er et farlig eksperiment:

Ingen av kjedene får egeninteresse av å kjøre hardt og forhandle godt.

Derfor er så godt som alle faginstanser negative til forslaget som mange av partiene nå samler seg om.

Selv næringspartiene Høyre og Venstre går inn for dette fordi de tror det vil øke konkurransen.

Splitt opp kjedene

Med Høyre i spissen vil Stortinget pålegge regjeringen om å lage en midlertidig forskrift som såkalt usaklig prisdiskriminering. Det er lett å følge tankegangen, men fagfolkene er sterkt kritiske og spår at effekten blir det motsatte - nemlig økt fortjeneste hos matmilliardærene.

Ansvaret legges hos leverandørene - altså aktører som Tine, Nortura og andre - som altså ikke skal kunne presse den ene kjeden opp mot den andre.

Det er også mer drastiske forslag på bordet, men der er ordlyden mindre forpliktende: «Stortinget ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende».

Lobbyist-bikkjeslagsmål

Før stortingsbehandlingen har det vært et veritabelt oppgjør blant tidligere politikere som nå representerer ulike interesser. Dermed har ulike innkjøpspriser fått fokus, når næringskomitéen faktisk kan samle seg om andre og mer kraftfulle forslag.

  • Et forslag om å senke terskelen for markedsmakt kan bli brysomt for Norgesgruppen, som har rundt 45 prosent av forbrukermarkedet og stålkontroll over grossistmarkedet og storhusholdninger gjennom å eie Asko.
  • En utredning om kjedenes egne merkevarer for å hindre at kjedene tyner leverandørene og bruker sin innkjøpsmakt til å prioritere sine egne merkevarer.

Problemet er at vi ikke trenger flere utredninger, men politisk handlekraft.

Her er alle forslagene: Ny dagligvarepolitikk

Når tre store kjeder har 96 prosent markedsmakt, så er hovedproblemet at dagligvarehandelen mangler utfordrere. Ikke bare er det slått fast i utallige utredninger - og tidligere stortingsvedtak fra flere år tilbake.

Det gjør også inntrykk at Konkurransetilsynet vurderer gebyrer på 21 milliarder kroner for misbruk av markedsmakten og prissamarbeid.

Bakpå med enda en utredning

Med dette bakteppet virker det litt bakpå når Stortinget ber om enda en utredning: «Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester».

Det er altså ingen grunn til å holde pusten i spenning.

Derimot kan noen og enhver få åndenød av prisøkningene som kommer om noen få uker.