NORGE HAR IKKE vært i sluttspill siden Ståle Solbakken selv var en del av landslagstroppen. Det er 23 år siden. Dessverre kommer også årets EM-kvalifisering med sine potensielle synkehull, der det største og farligste handler om manglende spilletid i viktige posisjoner.

Ja, vi har to verdensstjerner i Premier League, men vi har også en Leipzig-reserve i mål, et usikkert midtforsvar og flere kantspillere uten den kamphverdagen som spisser formen.

I tillegg skriver vi mars, selve helvetes-måneden for norsk landslagsfotball.

Les også: Nå er Martin én av de beste – i hele verden!

HER OG NÅ, halvannen uke unna den første kampen på veien til Tyskland 2024, er vi igjen på den gode sida når det gjelder håp og tro. Det er det deilige med fotballen. Uavhengig av at Norge ikke har vunnet enn EM-kvalifiseringskamp i mars siden 1999 (Hellas-Norge 0-2), for ikke å snakke om at Spania har 61 seirer, fem uavgjort og ett tap på de 67 siste kvalifiseringskampene til EM og VM, synes ikke fortida å påvirke nåtida i veldig stor grad.

Hver gang det er kvalifisering er optimismen alltid på topp.

Så lenge det står 0-0 er alt mulig.

Ståle Solbakken vet det, og sier han har en god følelse.

Han vet også at han må levere det første sluttspillet på tolv forsøk.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

FOR EN SOM har vært med og opplevd ingenmannslandet på 80-tallet, revolusjonen og oppturene på 90-tallet og alle nedturene siden, er håpet at fortida ikke vil prege framtida for mye. Det er ikke bare måneden mars som har plaget norsk landslagsfotball. Vi har gått på trynet i juni, august, september og oktober også, for ikke å snakke om november.

Elleve kvalifiseringer på rad har vi trodd vi var gode nok, og elleve kvalifiseringer på rad har vi feilet.

Sist Norge var i sluttspill var ikke Erling Braut Haaland født.

Nå er Brauten en av verdens beste målscorere, og med seg på laget har han Martin Ødegaard.

Med fare for å trå historien på tærne vil jeg hevde at Norge aldri har hatt bedre spillere.

Les også: Han kommer til å score hundre mål for Norge

LIKEVEL ER DET folk med norsk pass, i hvert fall én, som mener Martin Ødegaard er dusinvare og at alle landslag har sine Ødegaarder. Pluss litt til. I ytringsfrihetens navn er det helt ålreit. I et fotballfaglig perspektiv, basert på alt Norges landslagskaptein har levert siden sesongstart i England, blir det rett og slett for dumt.

Det er greit å ha et skeptisk syn på norsk fotball som levedyktig industri, men å dra Martin Ødegaard ned vi den samme dritten henger ikke på greip.

Les også: Karakteriserer Martin Ødegaard som en middelmådighet

Da blir du som den kinesiske «værballongen» vi så over Amerika for en tid siden, lett å skyte ned.

MARTIN ØDEGAARD HAR det siste halvåret blitt en av verdens beste fotballspillere i sin posisjon. Som midtbanespillende kaptein med ti scoringer for det beste laget i den beste ligaen i verden, er det stadig flere eksperter som mener han er Premier Leagues beste spiller.

Likevel, og nå med fare for å bli tolket som en party-killer halvannen uke før EM-kvalifiseringa åpner:

Omgivelsene han har i Arsenal er veldig mye bedre enn de han har med Norge.

Les også: Solbakken må levere EM på denne trekningen

ERLING BRAUT HAALAND og Martin Ødegaard må levere som i England om Norge skal ha en mulighet på Tyskland 2024. Den sjansen er til stede. Samtidig må de øvrige spillerne prestere på sitt beste – jevnere, bedre og gjennom 90 minutter. Der ligger håpet.

Manglende spilletid i flere posisjoner er Norges verste fiende, og du ser det gjerne når klokka runder 70 minutter.

Det er når hverdagen biter kampdagen bak at Norge har en tendens til å gå opp i liminga.

SPANIA OG GEORGIA borte er en ekstremt tøff åpning på kvalifiseringa. Spania fordi de er Spania, et lag som stort sett alltid vinner. Georgia fordi de er det beste laget fra seedings-nivå fire.

Hvor Norge står er umulig å si, men én ting er i hvert fall helt klart:

Vi tar gjerne ett poeng på de to bortekampene, og går ut og slår stiften om det skulle bli tre eller mer.