Gå til sidens hovedinnhold

Norge trenger en kaptein som har spist piggtråd til lunsj

Å lede gjennom eksempel er Martin Ødegaards oppgave som kaptein. Mot Tyrkia må han vise at han tør å spille modig fotball.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

STÅLE SOLBAKKEN VALGTE Martin Ødegaard (22) som kaptein fordi han ville ha framtid og kontinuitet i jobben. Med tanke på personlighet og framtoning var det andre gode kandidater. Med tanke på fartstid og tilnærmet garantert spilletid for Norge ble valgmulighetene snevret inn.

Åtte kamper inn i kapteingjerningen har Martin Ødegaard vokst seg inn i rollen.

Det han sa på den siste pressekonferansen før dagens kamp tyder på at han har et lite stykke å gå.

MARTIN ØDEGAARD SIER han ikke har tenkt på det ekstra ansvaret de mange forfallene løfter over på andre, og har rett når han sier at kveldens kamp handler om laget, ikke enkeltspillere. Det han synes å glemme er de iboende kravene som helt naturlig følger kapteinsrollen.

Mannen med armbindet er ikke bare en spiller til, han er gruppas leder, signalspilleren som må gå foran og vise vei.

Symboleffekten av det kan ikke undervurderes.

Som Norges kaptein hviler det ansvaret på Arsenal-spilleren.

DET ER IKKE først og fremst de fotballmessige kvalitetene Norge er blitt frarøvet gjennom ti forfall til kampene mot Tyrkia og Montenegro. Det er fartstid og erfaring. Det å ha gjort det før er også en ferdighet. Fotball under ekstremt (forventnings)press krever øving.

Et eksempel på det er Erling Braut Haalands landslagsdebut hjemme mot Malta i september 2019, ut etter 66 minutter.

Et mye ferskere eksempel er Marcus Holmgren Pedersens debut mot Nederland for en drøy måned siden, ut etter 60 minutter.

Les også: Det ser verre ut enn det er

I SITUASJONER SOM dette, når lag frarøves fartstidens naturlige ro, blir ansvaret på de som er igjen enda større. Aller størst blir det på kapteinen. Sånn er det å være leder. Det er en del av jobben som må håndteres.

Martin Ødegaard må ta dette ansvaret, og fordele det mellom spillerne som har vært i noen heksegryter før.

Lurer han på hvilken type piggtråd gutta på Nødlandslaget spiste før Østerrike-kampen for ti og en halv måned siden, kan han jo snakke med Mats Møller Dæhli (kaptein), Andreas Hanche Olsen, Ruben Gabrielsen, Julian Ryerson, Veton Berisha og Kristian Thorstvedt.

PER KRISTIAN BRÅTVEIT, Andreas Hanche Olsen, Ruben Gabrielsen, Jørgen Skjelvik, Julian Ryerson, Fredrik Ulvestad, Sondre Tronstad, Ghayas Zahid, Mats Møller Dæhli, Jørgen Strand Larsen og Veton Berisha var laget som startet 1-1 kampen Wien. To av dem – Hanche Olsen og Berisha – starter mest sannsynlig mot Tyrkia. Det samme gjør Kristian Thorstvedt.

I tillegg vil Mats Møller Dæhli få et nytt innhopp.

Alt mens Julian Ryerson og Ruben Gabrielsen må vente og se hvordan Marcus Holmgren Pedersen (høyreback) og midtstopperne (Hanche Olsen og Stefan Strandberg) håndterer kampen og den fysiske påkjenninga.

DET ER IKKE bare det du gjør fra klokka 20.45 fredag kveld som er avgjørende for Norges videre muligheter i VM-gruppa. Det handler like mye om hva du gjør fram til avspark. Om hvordan spillerne samler seg rundt strategien som velges. Om hvordan de hver for seg og i små grupper kommer sammen for å piske opp stemningen og hverandre.

Igjen, det finnes en god del erfaring fra Wien 2020, det skjedde noe i den garderoben.

Fryktløshet under fanen «ingenting å tape», er også et våpen.

Les også: 886 løfter om økt pengebruk

MARTIN ØDEGAARD MÅ gå i front og bære lagets innstilling og tilnærming til kampen gjennom stort mot i spillet sitt. Eller for å si det på en annen måte, han må ta noen sjanser. Velge risiko framfor trygghet når muligheten byr seg høyt i banen. Gå av folk og spille gjennom ledd, også når sjansen for å miste ballen er til stede.

Kapteinjobben handler om å lede gjennom eksempel, og våger Martin Ødegaard er sjansen for at flere gjør det samme.

Det er nemlig ingen god ide å prøve å forsvare seg til poeng i Istanbul.

Til det er vi ikke gode nok.

STÅLE SOLBAKKEN KAN alt dette. Han har gjort det før. Han har vunnet kamper alle trodde han ville tape. Forskjellen på da og nå er at han ikke har et lag som spiller sammen uke ut og uke inn.

Når det er sagt, Nødlandslaget hadde aldri spilt sammen før, aldri, noen gang.

Noe overførbart må de ha gjort.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken