En salig blanding av argumenter fremføres for å kutte fartsgrensen på norske motorveier fra 110 til 90 kilometer i timen selv der veiene er trygge og det er få ulykker:

  • Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslår å kjøre saktere for å spare bensin.
  • Miljøpartiet De Grønne mener det er økonomisk gunstig å kutte farten til 90 km/t.
  • Bondelaget vil ha smalere veier for å spare jordbruksområder.

Selv NAF har kastet seg på: - – Konkret ber vi om høyere terskel for når det skal bygges firefeltsvei, mer bruk av to- og trefeltsvei med midtrekkverk og en ny standard for firefeltsvei med 90-grense, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF.

Det er ganske typisk for norsk offentlig debatt at vi straks kaster oss over det tiltaket som rammer nordmenn flest hardest, uten å se på muligheter for å spare både bensin, penger og folks tid ved de to mindre radikale forslagene fra IEA.

Både pisk og gulrot

Det er nemlig ikke bare pisk (lavere fartsgrenser), men også gulrøtter i forslaget. Blant de mer populære tiltakene er billigere kollektivtransport og åpne for mer hjemmekontor også etter pandemien.

For et drøyt halvår siden fikk Det internasjonale energibyrået nærmest profetisk status i Norge, da de kom med sitt miljøpopulære utspill om at verden ikke trenger mer olje enn den som allerede er funnet. I dag er budskapet motsatt, nemlig at vi må spare og spinke for ikke få høye drivstoffpriser på grunn av oljemangel etter Ukraina-krigen.

Det er riktig at du forbruker mindre bensin og diesel ved å kjøre saktere (for øvrig bruker du også mindre elektrisitet ved å kjøre elbil saktere). Men det er også en kostnad som ofte glemmes - nemlig den alternative verdien av folks tid.

Billigere buss og mer hjemmekontor

NAF, Bondelag og Naturvernforbundet ønsker seg mindre fire felts motorveier, og vil heller bygge ut smalere veier med midtdelere.

Les også: Energitopper ber om lavere fartsgrenser for å spare drivstoff

Les også: Flere grupper vil ha lavere fartsgrenser

Det kan være samfunnsøkonomisk gunstig mange steder, men det er en pussig lapskaus av argumentasjon som bringes frem i de tre organisasjonenes brev til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Miljøpartiet De Grønne går enda lenger og krever en nasjonal fartsgrense på 90 km/t - noe som altså ville innbærer å redusere farten på motorveier som allerede er utbygget.

Å spare drivstoff og utslipp er vel og bra, men det enkleste tiltaket er å sette ned prisene på kollektivtransport samt gjøre det enklere å jobbe hjemmefra i stat og kommuner. Et mulig tiltak er forslaget om å gi statlige ansatte fleksibilitet til å ta med jobben hjem.

Hensikten er ikke å plage folk

Norge er et langstrakt land der både folk og bedrifter sliter med lange transportavstander.

Det vil ramme norsk konkurransedyktighet om vi senker farten på trygge veier.

Tid er penger, selv om bortkastet tid for vanlige folk er "usynlige" kostnader på offentlige budsjetter.

Det viktigste poenget er likevel at klimapolitikk ikke burde handle om å plage folk, men å gjennomføre tiltak som gir stor miljøeffekt uten å skape folkelig motstand. Å kutte fartsgrensene fra 110 til 90 kilometer i timen vil spare energi, men prisen er altfor høy for vanlige folk.

Dessuten er det et trafikksikkerhetspoeng, og det er at bilister ikke vil akseptere fartsgrenser som er ufornuftig lave.

I verste fall kan det føre til dårligere oppslutning også om andre trafikkregler og fartsgrenser.

PS! Vi trenger din hjelp, og du kan påvirke Nettavisens fremtid. Bli med i Nettavisens leserpanel. Nå blir det enda enklere for deg som leser å gi innspill til oss i Nettavisen. I vårt nye leserpanel ønsker vi dine ærlige tilbakemeldinger på alt fra våre nettsider til vårt redaksjonelle innhold og nyttige tjenester. Du velger selv hvor ofte du vil delta. Hver gang du deltar er du med i trekningen av premier, vanligvis gavekort.

Les mer og bli med her.