I et innlegg i Nettavisen skriver myndighetskontakt i Reitan Retail, Kårstein Eidem Løvaas, at næringsminister Jan Christian Vestre, enkelt kan innføre et forbud mot forskjeller i innkjøpspriser.

Problemet er bare at Eidem Løvaas unnlater å opplyse om at alle ekspertorganer og utredninger sier at det vil føre til dårligere konkurranse og høyere priser for forbrukerne.

Forslaget som ligger til behandling hos regjeringen går ut på at leverandørene får mindre mulighet til å bruke pris og rabatter i forhandlingene. Ofte gir de rabatter for å få inn nye produkter i butikkhyllene eller for å få butikkene til å satse på deres produkt.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dersom leverandørene vet at rabattene de gir må gis til alle i markedet, så vil de bli mer tilbakeholdne med å gi rabatter.

Færre rabatter gir høyere pris.

Innkjøp av varer utgjør om lag 75 prosent av kostnadene for en dagligvarekjede, og i dag vil selv små gevinster i forhandlingene gi en potensiell konkurransefordel i markedet, som gjør at du kan presse konkurrentene dine enda hardere på pris.

Dersom dagligvarekjedene vet at de må dele gevinstene med sine konkurrenter, så vil motivasjonen for å forhandle seg frem til bedre betingelser og presse leverandørene mest mulig bli betydelig lavere.

Sagt på en annen måte, så vil innkjøpsprisene gå opp, og det vil føre til at matprisene vil øke.

Dette er også konklusjonen fra begge ekspertorganene til næringsministeren, Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet, og ekspertutredningen som utredet et slikt forbud i 2020.

Les også: Bonden må faktisk ut å tjene penger for å ha råd til å lage maten til folk

Alle sier at forslaget som Eidem Løvaas vil innføre vil gi høyere matvarepriser.

Lenge har tilhengerne av regulering av innkjøpspriser hevdet at forslaget kun vil kreve at forskjellene må begrunnes. Dette gjør også Eidem Løvaas i sitt innlegg. Men dette er en tilsløring av hva som faktisk foreslås. Konkurransetilsynet har dessuten i dag full mulighet til å be om begrunnelse for forskjellene i innkjøpspriser. I en årlig rapport vil også tilsynet redegjøre for bakgrunnen for forskjellene i innkjøpspriser, som alle som vil kan lese.

Forslaget er inngripende og gir høyere priser

Forslaget har vært på høring og et overveldende flertall av aktørene i bransjen er tydelige på at forslaget er svært inngripende og vil gjøre at en rekke rabatter ikke lenger vil være lov. Resultatet blir høyere matvarepriser.

Lerum og flere lokalmatprodusenter frykter at mindre matprodusenter, som er spesialisert i noen få kategorier, kan bli presset ut av markedet.

Hennig-Olsen mener det «vanskelig å se for seg hvordan vi som fullsortimentsprodusent skal kunne operere uten å differensiere innkjøpsbetingelsene».

Aass Bryggeri skriver at «En slik forskrift vil hemme konkurransen og forslaget vil gjøre det vanskeligere for mindre leverandører og være konkurransedyktige i konkurranse med et økende antall utenlandske leverandører eller foretak eid eller kontrollert fra utlandet».

Les også: Fikk prissjokk på flyplassen: – Grovt og urimelig

Forslaget vil altså slå aller hardest utover de mindre leverandørene som Lerum, Hennig-Olsen, Aass og en rekke mindre lokalmatprodusenter, som er mer avhengige av å bruke rabattene sine for å komme seg inn i butikkhyllene og få inn nye produkter som kan utfordre de største og sterkeste merkevarene.

Forslaget vil altså gripe inn og endre hele dynamikken i forhandlingene i dagligvaremarkedet.

Orkla mener forslaget «i praksis er et forhandlingsforbud», mens Mills mener at «forslagene vil medføre utilsiktede, grove og uopprettelige konsekvenser i verdikjedene for dagligvarer.»

NHO Mat og Drikke mener forslaget vil ha «uopprettelige konsekvenser i dagligvaremarkedet.» Konsekvensene vil altså bli betydelige og de negative effektene vil være varige, selv om en forskrift skulle være midlertidig

Konkurransetilsynet har i flere år kartlagt forskjeller i innkjøpspriser.

I Dagligvarerapporten, som ble lagt frem i desember 2022, skriver de at «Konkurransetilsynet har gjennom sitt arbeid med kartlegging av årsaker til innkjøpsprisforskjeller foreløpig ikke identifisert spesifikke forhold som tilsier at prisdiskriminering begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen.»

Forslaget Eidem Løvaas forsøker å fremstille som en «lavthengende og søt frukt» skal altså gripe inn mot forhold som Konkurransetilsynet ikke har klart å finne etter flere års undersøkelser, men vil samtidig gi forbrukerne høyere priser og dårligere utvalg.

Det siste norske forbrukere trenger nå er enda høyere matvarepriser, fordi næringsministeren lytter mer til en lobbyist fra Reitan Retail enn på sine egne ekspertorganer som advarer klart og tydelig, og sier at dette vil gi høyere priser.

La oss diskutere forslag som kan bedre konkurransen og gi forbrukerne lavere priser, men forbudet mot forskjeller i innkjøpspriser bør legges i skuffen – og bli liggende der.