Gå til sidens hovedinnhold

Norsk eksport trenger en ryddesjau

Den internasjonale handelen framover vil dreie mer og mer mot Asia. Norske statlige organer for eksport er nødt til å tilpasse seg dette.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I Norge ønsker vi en utstrakt kontakt med resten av verden, både økonomisk, politisk og teknologisk. Vi har som nasjon investert svært mye i utdanning nettopp for å kunne hevde oss i konkurransen med utlandet.

Faktisk er veldig mye av norsk vekststrategi bygget på å hevde oss i internasjonal handel, også etter at oljeeventyret tar slutt. Da skulle vi tro at staten i Norge nå hadde et veldrevet apparat som kunne bruke de ressursene vi har bygget opp i ganske mange år allerede.

Eksportmeldingen 2021 gir et helt annet bilde. Den gir et bilde av statlige organer som langt på vei ikke evner å ta ut de unike ressursene nasjonen vår råder over.

Hvis vi skal tro rapporten er evnen ikke engang i nærheten av optimal. Og sammenlikner vi med andre land ser det ut til at Sverige og Danmark ser ut til å lykkes langt bedre i sine eksportstrategier enn Norge.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Omsette norsk kunnskapskapital til eksportkapital

Menon Economics har laget Eksportmeldingen 2021.

Her konkluderer de blant annet med at ingen land i den vestlige verden, eller blant de framvoksende økonomier først og fremst i Asia, har tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 åra. Sett i lys av at det særlig er i denne tiden Norge som nasjon har satset massivt på å bygge opp et kunnskapsnivå og burde ha lært seg å omsette denne kunnskapen til eksportinntekter, så har resultatet uteblitt.

Dersom det faktisk er sånn at man ønsker et velfungerende statlig apparat som skal fremme handel med utlandet, og ressursene de skal fremme er gode nok, så må det være svakheter i det statlige apparatet. Da består laget som fremmer norske interesser av et B-lag eller til og med et C-lag, og ikke et A-lag – som Norge hadde fortjent.

Les også: Nei, venstresiden, elevenes valg skaper ikke A- og B-skoler

LO og NHO, i samarbeid med det statlige selskapet Eksportkreditt, ser ut til å fremme et reelt bilde av situasjonen. De gjemmer seg ikke bak bortforklaringer.

Den uredde lederen for NHO, Ole Erik Almlid, sier for eksempel at han aller helst skulle sett en større ryddesjau i måten Norge jobber på for å fremme norsk eksport - både innenlands og med bistand fra utenrikstjenesten). LOs Peggy Hessen Følsvik uttrykker også sin sterke bekymring, og etterlyser en mer aktiv næringspolitikk.

Det krever mot å si noe slikt og vår nasjon trenger flere ledere som har tyngde og styrke til å stå fram på denne måten. Ledere som på tross av at de representerer sine særinteresser også tenker på nasjonens beste og som i tillegg har fremtidige generasjoners interesser i tankene. Samtidig må de i sin posisjon ha betydelig belegg for slike uttalelser, noe som gjør situasjonen urovekkende og også alvorlig.

Den internasjonale handelen framover vil dreie mer og mer mot Asia. Norske statlige organer for eksport er nødt til å tilpasse seg dette.

Det nyetablerte Eksportstrategirådet må ha en plan med helt klare mål for disse vekstmarkedene. Middelmådighet i dette arbeidet, gjennom et B-lag eller C-lag holder virkelig ikke i møte med fremvoksende markeder.

Det haster med å få på plass et internasjonalt korps av verdensklasse som er tilpasset den nye virkeligheten.

Så hvordan bygger man et A-lag i Asia?

  1. Først og fremst handler dette om å ta i bruk den norske kunnskapskapitalen i eksportarbeidet. Å ha statlige eksportorgan som evner å utnytte de ressursene nasjonen har tilgjengelig.
  2. Tillit er et viktig konkurransefortrinn i vekstmarkeder i Asia. Kina går for tiden foran i så måte, men mange andre asiatiske land har sterkt voksende økonomier. Et viktig mål må derfor være å bli kvitt «white supremacy» tankegangen, særlig i Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet, men også i eksport-Norge forøvrig. Under 100-årsfeiringen til kommunistpartiet uttrykte Xi Jinping i ganske sterke ordlag at han ikke vil akseptere mobbing og ydmykelse fra noe annet land i verden. Det sir seg selv at det da vil være vanskelig å samarbeide dersom man har et ovenfra- og ned-syn. Og om ikke alt for lenge vil India kunne være i en økonomisk posisjon til å kunne kreve det samme som kineserne.
  3. Det bør bli slutt på diplomater som driver butikk i butikken. Ansatte i IN, UD og næringslivet må tørre å si ifra om at det er null toleranse for korrupsjon når man representerer Norge internasjonalt. Selv i land hvor korrupsjon er mer vanlig enn i Norge.
  4. Gjøre som Kina og India: De sender en liten hær med yngre mennesker til fremvoksende markeder. For å lære. For å forstå og beherske språket eller språkene, kulturen og samfunnet. Dette vil være en av de viktigste virkemidlene for å dyrke frem et A-lag.
  5. Koordinere den beste ekspertkompetansen fra næringslivet. Vi har mange bedrifter med fantastiske ledere som gjør det veldig bra i utlandet. De må få den posisjonen de trenger.
  6. Flere ledere som Anita K. Traaseth. Traaseth gjorde det populært å være grunder, med en åpenhet om at det er greit å feile. Ledere som Traaseth er trygge og inviterer alle til dialog og innspill. Oljen har vært vår viktigste ressurs, det vil den ikke være framover. Største delen av nasjonalformuen vår ligger faktisk i de 5,3 millioner hodene våre.
  7. Politiske ledere som evner å bygge gode og effektive relasjoner i framvoksende markeder. Vi trenger flere representanter i Asia av samme kaliber som Jonas Gahr Støre, Børge Brende og Espen B. Eide, Personer som evner å bygge et A-lag, som knytter internasjonale forbindelser med faglig kompetanse, varme, ekthet og integritet.

Les mer fra Norsk debatt her

I bunn og grunn handler omstillingen om å kunne skifte ut dagens norske eksportorganer med et A-lag som effektivt evner å omsette norsk kunnskapskapital til eksportkapital.

Kommentarer til denne saken