Gå til sidens hovedinnhold

Norsk næringsliv i utlandet må komme over frykten for mennesker med en annen kultur og hudfarge

For å være på A-laget internasjonalt må den norske staten, diplomatiet, og foretakene sammen være et lag som har evnen til å forstå ulike kulturelle koder i ulike samfunnslag i ulike land.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Norge har en lite åpen økonomi, og den norske stat har dermed gode grunner til å legge til rette for at norske foretak med gode innovative evner lykkes i utlandet.

Foretakene står gjerne selv for teknologi og kunnskap om sine produkter, og tilgangen til ordinær etableringskapital er generelt ivaretatt gjennom gjeldende eksportfinansiering.

Men etablering i utlandet krever også god forståelse om hvordan lokal kultur og det lokale sosiale spillet fungerer. Foretak som vil etablere seg i utlandet trenger derfor i tillegg til realkapital å bygge opp kulturell og sosial kapital.

Det kreves for eksempel inngående forståelse om hva man lokalt oppfatter som dannelse, høflighet og manerer for å kunne lykkes med etablering i Asia, og sannsynligvis også i de fleste andre land internasjonalt.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Norsk næringsliv må komme over sin frykt for mennesker

God etikette forutsetter takt og smidighet, evnen til å forstå andre kulturer og gjennom kulturforståelsen få evnen til å behandle mennesker med respekt og vennlighet.

Norge har liten økonomi i internasjonal sammenheng. Skal staten kunne legge til rette for norske foretak i utlandet må ikke bare foretakene, men også staten, ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan det lokale kulturelle og sosiale spillet fungerer.

Skal norsk næringsliv kunne konkurrere i utlandet, må foretaket komme seg over sin frykt for mennesker med annen hudfarge, en frykt som ofte fører til at vi nordmenn undervurderer verdien og maktstrukturen som ligger i utlendingenes samfunn og kultur.

Det er dessverre ikke slik at selv om du er hvit, eller jobber i Innovasjon Norge (IN), eller Utenriksdepartementet (UD) så innehar du automatisk klasse, dannelse, manerer og etikette som kan brukes til å gi norske foretak innpass i utlandet.

Hvis norske foretak skal bli best i verden må vi også ha en stat med et internasjonalt korps som må gå foran med lokal kulturell og sosial forståelse.

For å være på A-laget internasjonalt må den norske staten, diplomatiet, og foretakene sammen være et lag som har evnen til å forstå ulike kulturelle koder i ulike samfunnslag i ulike land.

Et lag som forstår og kan bygge rett kulturell og sosial kapital, et lag som forstår den lokale maktstrukturen. Og ikke minst et lag som forstår å orientere seg i både høyere og lavere sosiale lag.

Det diskuteres for tiden om norske diplomater med partner fra utvalgte land, særlig i Asia, skal miste sikkerhetsklareringen, utelukkende basert på at partneren har uønsket nasjonalitet. Med manglende sikkerhetsklarering mister de også jobben sin.

Olav Myklebust sier i VG:

«Det er nå svært vanskelig for personer med annen hudfarge enn hvit å bli sikkerhetsklarert. Og er du, som jeg, glad i noen med annen hudfarge, er det også stor sannsynlighet for at klareringen ryker. Det betyr at vi kan få et korps av diplomater som skal representere Norge i andre land som er nesten helt hvitt og bare har hvite ektefeller, samboere eller kjærester».

Myklebust sier dette ikke representerer det mangfoldige Norge han har jobbet for i snart 30 år.

Les også: Norge fortjener bedre

Tillit er nøkkelen

Et grunnleggende element i forebyggende sikkerhetsarbeid er å etablere og sikre tillit. Tillit til at klarerte personer er lojale overfor sin arbeidsgiver, og tillit for de klarerte personene om at myndighetene behandler alt de vet om dem på en klok måte. Dette er nedfelt i et eget regelverk og også i interne rutiner i IN og UD.

Men hva med tillit overfor andre land?

Pålitelighet, dømmekraft, evne til og relasjonskompetanse om å etablere tillitt i fremvoksende markeder, evne til å opptre dannet med takt og tone, noe som trengs for å opptre sofistikert, smidig og elegant i utlandet?

Å etablere forhold til partnere over landegrensene har blitt mer vanlig ettersom handel og samarbeid blir stadig mer internasjonalt orientert.

Å gifte seg eller være i relasjon med noen fra en annen kultur gir en unik mulighet til innsikt i det lokale kulturelle og sosiale spillet. Dette på en måte som vanskelig kan oppnås på annen måte enn å være deltaker i spillet.

Tenk bare hva deltakelse i en lokal tradisjonell feiring vil gi av sosial og kulturell forståelse for den som inviteres inn som deltaker. En kulturell kompetanse som med all sannsynlighet gjør det lettere å vurdere hvilken sosioøkonomisk maktstruktur og verdiforståelse som er etablert i dette samfunnet.

Denne tilpasningsevnen og fleksibiliteten overfor andre kulturer kommer fra tilegnet respekt for forskjellige kulturer, og fordi man har lært å se verden gjennom andre briller enn kun de norske.

En slik form for kompetanse kan åpne dører som ellers aldri ville vært mulig å åpne. Problemet er dermed sannynligvis ikke at personer med sikkerhetsklarering har vanskeligheter med å holde seg innenfor regelverket når de lever i et internasjonalt miljø, men at de som tolker regelverket, eller de som setter regelverket, ikke er tilpasset en verden som blir mer og mer internasjonal.

Slutt å sløse med skattebetalernes penger

Brosjyrer om mangfold og strategier mot rasisme kan kun brukes til å påvirke holdninger og ikke endre de reelle bakenforliggende forholdene. Slike brosjyrer har derfor svært liten verdi hvis offentlige ansatte ikke klarer å leve etter sine egne overordnedes festtaler.

Hvis det er slik at hvithet og ansatte som kun har etnisk norske partnere kan jobbe i IN og UD, så bør IN og UD være åpne om det. Det bør ikke kastes bort penger på å opprette stillinger av typen ansvarlig for mangfold. Eller lage guide om hvordan gründere kan rekruttere og beholde talenter som bidrar til vekst.

Eller brosjyrer om mangfold, eller strategier nedfelt i Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion. De ansatte i UD og IN lever ikke opp til denne type formaninger internt og kan heller ikke oppføre seg deretter.

Les mer fra Norsk debatt her

Norske foretak bør konkurrere med land i Asia, land i rask utvikling. Det norske foretak da trenger er et sofistikert og trygt A-lag ledet av den norske stat.

Dette A-laget må oppføre seg slik at de etterlater et inntrykk som får raskest mulig vekst i den rette kulturelle og sosiale kapitalen.

Ikke et B- eller C-lag som bremser veksten eller fortsetter å bygge kulturell og sosial kapital basert på en rasistisk plattform som nå forlengst er foreldet.

Kommentarer til denne saken