Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I et lekket utkast til en høyesterettsavgjørelse for saken Dobbs v. Jackson Women's Health Organization står det at Roe v. Wade-bestemmelsen fra 1973 underkjennes. Dermed overlates abortlovgivning til delstatene igjen. Med andre ord, kan retten til selvbestemt abort bli satt til side.
Norske politikere responderte på avgjørelsen ved å vedta den oppdaterte abortloven i 1975. Ved forarbeidene til norske abortlover skal ønsket om å unngå at dette ble avgjort i rettsvesenet ha vært en del av bildet.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Den norske abortdebatten har mer eller mindre vært ikke-eksisterende i mange år nettopp fordi lovgiverne vedtok lover som var i tråd med et stort flertall av befolkningens oppfatning og meninger om temaet.
Amerikansk høyesterett tok fra amerikanske borgere denne retten til å selv bestemme hvordan dette skulle reguleres, som igjen har ført til at abortdebatten har verket som et åpent sår i USA siden avgjørelsen i 1973.
Hvis Roe v. Wade blir underkjent, vil USAs delstar få abortlover som reflekterer det velgerne i den delstaten mener er riktig. Da blir det veldig progressive regler der det finnes progressive folk, og konservative regler der det finnes konservative folk – akkurat som abortlovene varierer rundt om i europeiske land.
Hinsides, erkekonservative, eller høyreekstreme
I den aktuelle saken fremfor høyesterett er det en lov i Mississippi som forbyr abort etter uke 15 som etterprøves i retten. For en delstat med en langt mer verdikonservativ befolkning enn Norge skulle det bare mangle at abortlovene så vidt er litt mer konservative enn de norske.
Norsk presse har til stadig fremstilt temaet om abort i USA som om de norske abortlovene ikke finnes. Til tross for at abortreglene i USA hovedsakelig har vært mer liberale enn i Norge siden Roe v. Wade, (og enkelte delstater i USA har alltid vært mer liberale enn Norge) later norsk presse stadig som om de amerikanske reglene er helt hinsides, erkekonservative, eller høyreekstreme.
Les også: Biden ber amerikanske velgere forsvare grunnleggende abortrettigheter
Måten norske journalister får til dette er ved å nesten aldri nevne hva de norske abortreglene er, sammenlignet med de amerikanske lovene som omtales.
Leseren blir låst inn i fremstillingen av de amerikanske lovene isolert, uten å reflektere over hvordan de norske reglene er i forhold og dermed hvorvidt de omtalte amerikanske lovene er fornuftige sett med norske øyne.
Usaklig konservative
Nordmenn ender dermed opp med å synes at de amerikanske abortreglene er usaklig konservative samtidig som de synes de norske abortlovene er nyanserte og saklige – til tross for at de ligner veldig eller de amerikanske er mer liberale.
Norske journalister låner vinklingene sine direkte fra amerikanske journalister, som nesten uten unntak sogner til Demokratene og deres politiske synspunkter om dette temaet, og gjerne blant de mer progressive sådan. En lei bestanddel av dette er måten høyesterettsavgjørelser omtales.
I det store hele avgjør amerikanske høyesterettsdommere sakene sine ut fra hvordan de tolker dem opp mot den amerikanske grunnloven.
De såkalt konservative dommerne lener i retning av å være bokstavtro mot grunnloven og restriktive mot å gjøre som med Roe v. Wade, at retten skal overta oppgavene til lovgivende makt. På den andre siden vil de mer progressive dommerne tolke grunnloven mer fritt opp mot moderne forhold og avgjøre spørsmål slik de mener grunnloven burde vært, ikke hvordan den faktisk er. I en del mindre betente spørsmål havner de opp et sted i midten.
Les også: Utkastet som kan knuse abortbeskyttelsen i USA
Følelsesstyrt og udemokratisk
Når Demokratene taper i høyesterett pleier de å fremstille avgjørelsen som «konservativ» og at dommerne har avgjort dommen ut fra et partipolitisk motiv, at man mener dommerne har avgjort saken basert på deres egne personlige meninger om saken. Dette er ment å undergrave dommerne som ikke avgjør saker på den måten de liker, som dermed dessverre er med på å undergrave legitimiteten til høyesterett.
Som oftest handler det heller om at dommerne mener at grunnloven ikke åpner for det Demokratene ønsker å gjøre, og at de dermed ikke får lov til å bruke rettsvesenet som en snarvei rundt demokratiet, altså at de må overtale velgerne til å støtte dem med nok stemmer til å vedta en lov.
Les flere kommentarer fra George Gooding
Det er altså forskjell på hva dommerne mener personlig om en sak og hvorvidt USAs lover tillater det man ønsker å få gjennomført. Hvis man kun lar seg styre av følelser vil man ikke respektere at det i et demokrati finnes juridiske prinsipper og en maktfordeling som skal sørge for at folkets mening ikke overkjøres av særinteresser.
En lov som underkjennes kan ha blitt utformet med de beste av intensjoner, men det hjelper ikke dersom den er på kanten med grunnloven. Å avvise en juridisk tvilsom lov er ikke det samme som å være uenig med intensjonene bak loven, men slik fremstilles det ofte.
I utkastet til avgjørelsen om Dobbs v. Jackson gir flertallet klar beskjed om at det er befolkningen via sine demokratisk valgte representanter som skal avgjøre, bestemme og regulere dette – ikke ni høyesterettsdommere.
Mikrofonstativ for Demokratene
Du vil neppe se en eneste norsk journalist i dag, eller i tiden som kommer skrive og innrømme at en slik avgjørelse i amerikansk høyesterett faktisk er i tråd med hvordan vi har gjort det i Norge og at dette er den beste løsningen, både for demokratiet men også for at dette temaet ikke skal forbli en politisk verkebyll i uendelig tid.
Å la lovgiverne gjøre sin grunnlovsfestede jobb og plikt er ikke høyreradikalt, uansett hvor mye Demokratene og deres mikronfonstativ i norsk presse insisterer på det.
Lekkasjen av dette utkastet – som aldri har hendt før i høyesteretts historie – utgjør et forsøk på å overkjøre dømmende makt, å legge press på høyesterettsdommerne via trusler og vold til å endre mening før endelig avgjørelse er tatt.
Sent i går kveld måtte det settes opp sikkerhetsgjerder rundt Høyesterett mens det flommer over av voldsom og voldelig retorikk rettet mot de konservative dommerne i sosiale medier.
Dermed er det tilløp til at det nå er Demokratene som setter i gang en illsint mobb som bruker vold og trusler for å overkjøre demokratiske prosesser, slik det ble 6. januar 2021 da en del Trump-tilhengere forsøkte fånyttes å stanse sertifisering av presidentvalget.
Det som gjenstår å se er om pressen denne gang kommer til å være like kritiske til denne formen for forulemping av demokratiet.