Flere spørsmål står ubesvart i prosessen med å ansette ny sentralbanksjef:

  • Hvorfor ba man en sentral politiker om å søke en embedsmannsstilling?
  • Hvem tok beslutningen om å be Jens Stoltenberg søke på stillingen?
  • Hvorfor har man ikke intervjuet den sterkeste utenlandske søkeren?

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum beveger seg i et politisk minefelt når han skal veie sin tidligere sjef, daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), opp mot de andre kandidatene til å bli sjef for Norges Bank: Ida Wolden Bache og Jacob Bjorheim.

Helt sentralt i vurderingen er at dette er en av landets fremste embedsmann-stillinger, med forventninger som har tråder helt tilbake til den tyske sosiologen Max Webers dyder for byråkratiet: Saksbehandlingen skal foregå med rutiner, prosedyrer og forutsigbarhet - og byråkratene skal utføre jobben upersonlig, upartisk og lojal til politisk ledelse.

Altså det motsatte av å ha vært partipolitiker i en mannsalder.

For Norges Bank er dette så sentralt at det er nedfelt i en egen lov at sentralbanken skal være uavhengig av politiske myndigheter, og at formålet er «...å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem».

Allerede her burde noen premisser stå fast: Norge kan ikke endre stillingens hovedkrav til en upartisk embedsmann som leder for en uavhengig sentralbank bare fordi man får en søker som mange liker.

Tidligere topp-diplomat og norsk NATO-ambassadør, nåværende Arbeiderparti-medlem Kai Eide er svært tydelig i sin vurdering av forskjellen på den nåværende Norges Bank-sjefen Øystein Olsen og søkeren Jens Stoltenberg.

Dette skriver Kai Eide på Facebook: - Vi trenger en person med embedsmannens instinkter og tenkning. Øystein Olsen personifiserer denne holdningen. Jens Stoltenberg er 100 % politiker - i hver celle i sin kropp. Det finnes ingenting av embedsmann i hans bakgrunn og legning. Han passer bedre som en fremtredende nordmann i et stort internasjonalt oppdrag! Slik Gro Harlem Brundtland gjorde det. Der er hans hylle.

Merkelig ansettelsesprosess

Ansettelsen av ny sjef for Norges Bank har blitt en merkelig prosess. Det er allerede kjent at noen i Finansdepartementet uttrykkelig ba både Jens Stoltenberg og Ida Wolden Backe om å søke.

Dette må ha vært politisk klarert med den da helt nyutnevnte finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, og ville garantert ikke skjedd hvis statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var imot.

Å kontakte NATO-sjef Jens Stoltenberg - som er den fremste Ap-politikeren i nyere tid - om å søke en norsk embedsmannstilling, ville ingen finansbyråkrater gjort uten politisk klarering.

Samtidig ble headhunterfirmaet BackerSkeie engasjert, uten at de fikk på banen andre aktuelle søkere enn de to som ble bedt om å søke. Det vil si - den klart beste internasjonale kandidaten, Jacob Bjorheim, står på søkerlisten, men er ikke en gang innkalt til intervju!

Les også

En ukjent «dark horse» kan forstyrre hele Norges Bank-krangelen

Habilitet og inhabilitet i en saus

Formelt skalt finansminister Trygve Slagsvold Vedum velge og innstille en kandidat, mens regjeringen ansetter.

Og der er det en salig saus av habilitet og inhabilitet:

  • Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er så nær venn av Stoltenberg at han erklærte seg inhabil før vennen hadde søkt på stillingen. Ja, så inhabil var han, at han angivelig ikke en gang kunne snakke om muligheten for at Stoltenberg kunne søke.
  • Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har bedt om en habilitetsvurdering «fordi Jens Stoltenberg har vært min sjef og partileder i en årrekke, og vi har kjent hverandre og omgått hverandre som kolleger og partifeller».
  • Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) har bedt om en vurdering av sin habilitet, fordi han mener det er klokt å be om råd, ifølge TV 2.
  • Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som var landbruksminister under Stoltenberg, mener han er habil, men har bedt om å få vurderingen kontrollert.
  • Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) har derimot ikke bedt om en slik vurdering: - Det er Finansdepartementet og finansministeren som gjennomfører og har ansvar for prosessen som nå pågår med å ansette ny sentralbanksjef, og som vil legge fram sin innstiling. Jeg har ikke en privat relasjon til noen av søkerne på talerstolen og vurderer meg ikke som inhabil overfor dem, sier hun til TV 2.

Tajik har for øvrig vært personlig rådgiver for Jens Stoltenberg, og senere kulturminister i hans andre regjering.

Noen har spist middag og snakket sammen

De stadige dryppene om hemmelige samtaler og nettverksmiddager tegner bilde av en prosess der Jens Stoltenberg selv og hans støttespillere aktivt har spilt ham inn som kandidat, og at både Jonas Gahr Støre og Oljefond-direktør Nicolai Tangen deltok i middager.

Nå er et klart flertall av Stortinget motstandere av Jens Stoltenberg som sjef for Norges Bank fordi det vil svekke sentralbankens uavhengighet, og fordi mange er skeptisk til det det oppfatter som kameraderi fra et Arbeiderparti-nettverk.

Rettferdig eller ei, så vil det være oppsiktsvekkende om regjeringen tvinger igjennom en ansettelse mot Stortingets vilje. Det vil bli oppfattet som arrogant, og vil åpne for et etterspill der Stortinget vil ha svar på

  1. Hvem som var involvert i beslutningen om å be Jens Stoltenberg søke?
  2. Hvorfor man ville hente en politiker til en embedsmannsstilling?
  3. Hvorfor den mest kvalifiserte søkeren fra utlandet ikke en gang er intervjuet?

Les også

Ansettes Jens Stoltenberg mot flertallets vilje, vil det bli oppfattet som kameraderi

Les også

Jens Stoltenberg bør trekke seg og spare regjeringen for en ny Norges Bank-tabbe

Les også

Jens Stoltenbergs tette politiske bindinger gjør ham uegnet som sjef for Norges Bank

Står utenfor kameraderiet og jerntriangelet

Headhunterfirmaet BackerSkeie får godt betalt for oppdraget, og det minner om en skinnprosess når de ikke har valgt intervjue den personen på søkerlisten som både har økonomisk spisskompetanse, internasjonalt nettverk og og lang erfaring i å styre sentralbanker og har forsket på hvordan man bør styre fond som Oljefondet.

Alder er neppe et hinder: Jacob Bjorheim og Jens Stoltenberg er jevngamle, mens Ida Wolden Bache er yngre.

Les mer: Råsterk trio på søkerlisten: Én ble aldri innkalt

Outsiderens problem er at han har gjort den imponerende karrieren i utlandet, nærmere bestemt i Sveits, som er ett av verdens banksentre. Han er altså verken en del av Kameratklubben Grei eller oppfostret i det såkalte jerntriangelet mellom Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Jacob Bjorheim har et bredt internasjonalt nettverk i finans, og har skrevet læreboken om hvordan man styrer verdier i sentralbanker.

Les mer: Jacob Bjorheim: Asset Management in Central Banks and Monetary Authorities

Han er ikke bare forsker på feltet, men Bjorheim har i ti år ledet forvaltningen i gigantiske Bank of international settlements (BIS) - populært kalt sentralbankenes sentralbank. Man kan si mye NATO, men de fleste nøytrale observatører vil mene at Bjorheims internasjonale erfaring er mer relevant for en fremtidig sjef i Norges Bank (hvis det er viktig).

- Gode grunner til at stortingsflertallet er skeptisk

Økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo er pedagogisk når han i Dagens Næringsliv forklarer hvorfor det er så viktig med en uavhengig sentralbank. Kjernen er at Norges Bank har makt til å stramme inn ved å sette opp renten, hvis regjeringens pengebruk i statsbudsjett blir for løssluppen.

- Stortingspolitikerne lever antageligvis godt med denne disiplineringen. Den er lik for alle partier, og moderasjon gir stabil utvikling i norsk økonomi og forhindrer den sittende regjering i å gjøre seg overdrevent lekre for velgerne, skriver Mehlum i et leserinnlegg.

Dette er et kjernepoeng, særlig i en tid hvor oljepengebruken skal reduseres.

- Etter en slik ansettelse er ikke lenger den pengepolitiske overdommeren en apolitisk byråkrat. Overdommeren er tvert imot vår tids mest markante Arbeiderpartipolitiker.

- Stortingsflertallet er skeptisk til Jens Stoltenberg som sjef for Norges Bank. Jeg tror det er gode grunner til det. Dette flertallet bør bli hørt av hensyn til samarbeidsklimaet i Stortinget og dermed av hensyn til fortsatt disiplin i budsjettbehandlingen, skriver professor Halvor Mehlum ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Forstår politisk spill, men ikke maktfordeling

Svakheten med den offentlige debatten er at mange uttaler seg om personlige egenskaper uten å kjenne de tre fremste kandidatene.

Andre tror at økonomer ikke forstår politikk, eller at økonomer ikke skjønner at globale hendelser påvirker finansmarkedene.

Dette er myter, rett og slett fordi finansmarkedene lever av å analysere globale hendelser og vurdere fremtidseffekten av dem. Alle som har lest en rentebeslutning eller pengepolitisk rapport fra Norges Bank vet at dette står helt sentralt. Det er ikke mulig å vurdere norsk økonomi uten å ta stilling til global etterspørsel, rentebeslutninger i andre land eller for den saks skyld; oljeprisen.

Sentralbanksjefen gjør selvsagt ikke slike analyser alene. Han eller hun må lene seg på de rundt 500 ansatte i banken.

Men det aller mest sentrale er at en av landets viktigste økonomiske embedsmenn ikke skal ansettes etter et politisk spill, men med respekt for et viktig prinsipp i demokratiet - nemlig maktfordeling, eller det som i amerikansk politikk kalles «checks and balances».

I korte trekk betyr det et system med motkrefter som kontrollerer og tøyler hverandre.

Poenget er at beslutninger blir bedre når de poleres i møte med motkrefter i det offentlige rom, og ikke blir tatt på hemmelige middager eller under samtaler som viser seg ikke å være samtaler likevel.