Gå til sidens hovedinnhold

Norske elever trenger skolen, Mímir

Løsningen er ikke at man skal fortelle norsk ungdom at utdanning ikke er noe for dem. Løsningen er at elevene må møtes med tilpassing og forståelse.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I Dagbladet torsdag den 4. mars tar Rødt-politiker Mímir Kristjánssons til orde for mindre skole for norske elever. Dette er en skremmende retning, og helt feilslått politikk for norsk skole.

Jeg skal gi Kristjánsson rett i en ting: Det er helt riktig at den akademiske veien ikke er den rette for alle.

Løsningen er derimot ikke å fortelle disse elevene at skole ikke er for dem, eller at de ikke behøver utdanning. Hvis noen elever føler lav mestring i skolen, er det snarere et argument for å fortsette satsningen på økt kompetanse hos lærere, og gjøre lærerutdanningen enda bedre for å møte elevenes behov.

Les også: Å dele eller å ikke dele bilder av barn på sosiale medier? Det er spørsmålet

Dette bringer meg over på et annet sentralt poeng: Skolen skal være en arena for sosial utjevning.

Det vi dessverre ser, er at dette ikke er realiteten i norsk skole. Samtidig har forskningen vist at lærerne med høy kompetanse kan utjevne forskjeller mellom elevene. Faglige trygge lærere er altså en essensiell faktor for å motvirke sosiale forskjeller i skolen. Nok en gang er dette et argument for mer kompetanse – ikke mindre.

Vi trenger formell kompetanse

Det er et faktum at frafall i videregående henger tett sammen med problemer senere i livet. En kan godt argumentere for at det ikke burde være sånn, men det er nok en utopi.

Vårt samfunn krever i stor grad formell kompetanse, og etterspørselen etter slik kompetanse kommer ikke til å synke uansett hvor mye Kristjánsson ønsker det.

Heldigvis finnes det muligheter for elever som ønsker en annen retning enn studieforberedende. Derfor har det de siste årene vært en storsatsning på yrkesfaglige linjer i videregående skole.

I 2015 anslo Statistisk sentralbyrå at vi kommer til å mangle 90.000 fagarbeidere i 2035, om noe ikke gjøres. Våre siste tall fra 2020 viste at flere søker yrkesfag enn studiespesialiserende, og antall søkere til yrkesfag økte med 650 siden 2019.

Dette viser at satsningen på yrkesfag har fått positiv effekt, samtidig som yrkesfaglige linjer får høyere anseelse. Dette er svært gledelig, og viser at utdanning ikke bare kommer i ett format – den kan tilpasses alle etter deres forutsetninger og mål.

Les mer fra Norsk debatt her

Hvis det er to ting jeg tar med meg fra pensumlitteraturen på lektorstudiet, så er det at

1. Relasjonen mellom lærer og elev har vanvittig mye å si for elevenes trivsel og gjennomføring.

2. Elever trenger at noen stiller krav til dem. Vi må slutte å tro at skolen og de kravene skolen setter er skadelig for elevene. Hvordan skal de ellers være rustet til å takle morgendagens-, og ikke minst sine egne utfordringer?

Med Rødts politikk er jeg redd vi bare vil se økte forskjeller og mennesker som havner på siden av samfunnet.

Det er utrolig skremmende at Kristjánsson mener det ikke er viktig hvorvidt man fullfører skolen eller ikke.

Løsningen er ikke å fortelle norske elever at utdanning ikke er noe for dem – de må møtes med tilpassing og forståelse. Det finnes en utdanning for dem også.

Kommentarer til denne saken