Gå til sidens hovedinnhold

Norske forbrukere får regningen for at strømmen er solgt til utlandet

Det er ikke fornuftig at norske forbrukere og industri skal betale regningen for at strømprodusentene har solgt strømmen vi skulle hatt til vinteren.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi har lenge fått høre at høye norske strømpriser skyldes høye strømpriser i Europa, og at vi må forvente enda høyere strømpriser mot vinteren. Vi har blitt fortalt at høye CO2-kvotepriser på tysk kullkraft, og en generell mangel på strøm, påvirker strømprisen i Norge.

Men er dette en riktig beskrivelse av virkeligheten, og hva med samfunnsansvaret til norske strømleverandører?

Solgte strømmen vi skulle hatt til vinteren

I Norge har vi hatt en sommer med unormalt lite nedbør, som har gitt lite vann i magasinene. Men på tross av dette har vi gjennom hele sommeren, og videre utover høsten, eksportert store mengder strøm til Europa.

Vinteren nærmer seg, og behovet for strøm til oppvarming vil øke. Med «tomme» magasiner inn mot vinteren, må vi sannsynligvis kjøpe tilbake den samme strømmen vi solgte i sommer, men da til dobbel pris.

Det er ikke utenkelig at vi ser både tre og fire kroner kilowatttimen. Er dette fornuftig forvaltning av vår felles norske vannkraft, og skal norske forbrukere og industri betale regningen for at strømprodusentene har solgt strømmen vi skulle hatt til vinteren?

God butikk

For strømprodusentene i Sør-Norge har dette vært svært god butikk. I stedet for å samle og spare på vannet i magasinene, tjener de gode penger på eksport, samtidig som skyhøye eksportpriser definerer prisen til forbrukere i Sør-Norge.

Les også: Fra fløyelsputer til hullete, skitne pledd

Og når vinteren kommer og behovet for strøm i Norge øker ytterligere, kan de skylde på «tomme» magasiner. De kan si at det er kraftmangel i Norge, og at vi må importere rådyr strøm fra Europa. Og igjen er det norske forbrukere og norsk industri som taper og som må betale regningen for norsk strømeksport.

Høye strømpriser har blant annet medført at Norsk Hydro nylig har redusert produksjon av kunstgjødsel, som igjen har gitt 30 prosent prisøkning til norske bønder.

Blir det riktig at noen norske strømleverandører skal tjene stort på høye strømpriser, når det samtidig får store konsekvenser for hele samfunnet?

Utveksling av strøm

At vi har kabler til Europa er vel og bra. Med norsk vannkraft kan vi da utveksle strøm med våre naboland. Hvis Danmark har en periode med lite vind, kan norsk vannkraft supplere det danske strømmarkedet. Og når de har overskudd av vindkraft, kan vi få kraft tilbake.

En utveksling av strøm, der like mye går frem og tilbake, kan være et internregnskap som ikke behøver å påvirke prisnivået for strøm i Norge. Men utveksling av strøm er ikke det samme som storstilt netto eksport.

At norske strømprodusenter ønsker å maksimere egen profitt ved å produsere strøm for eksport, når magasinene er «halvfulle» rett før en vintersesong, vitner om totalt fravær av samfunnsansvar.

Les også: De rødgrønne toppene vil snakke i fred og jager journalistene med politi og vakter

En løsning kan være å innføre krav til fyllingsgrad i magasinene, før det i det hele tatt blir lovlig å eksportere strøm. Vannmagasinene skal gi oss leveringssikkerhet for strøm, og norsk vannkraft bør i første rekke forsyne norske innbyggere og norsk industri med ren og fornybar energi.

To valg

Med forpliktelsene i Paris-avtalen, og det grønne skiftet i årene fremover, er det behov for all den fornybare energien vi klarer å bygge ut - og litt til.

Enkelte norske politikere mener at norsk strømeksport skal være med på å redusere CO2-utslipp for Europa. Hvis målsetningen skal være å erstatte tysk kullkraft med norsk vind- og vannkraft, blir det meningsløst å elektrifisere i Norge for å redusere nasjonale CO2-utslipp - og vi kan glemme forpliktelsene i Paris-avtalen.

Kullkraft slipper ut dobbelt så mye CO2 som annet fossilt brensel i forhold til energimengde. Reduksjonen i CO2-utslipp for Europa sett under ett blir dermed dobbelt så stort om vi velger å selge «all» strømmen vår til Tyskland, i stedet for å elektrifisere i Norge ved for eksempel å kjøre el-bil i stedet for fossilbil.

Hvis målsetningen med strømeksport er å redusere tysk kullkraft, bør vi derfor forby alle el-biler, sette all elektrifisering og hydrogenproduksjon på vent og i stedet selge strømmen til Tyskland. Samtidig må vi melde oss ut av Parisavtalen.

Vi må velge mellom enten å arbeide mot å nå de nasjonale målene i Parisavtalen med CO2-kutt, eller å redusere Europas CO2-utslipp gjennom å forsyne Europa med ren strøm. Velger vi det siste kan vi skrote Paris-avtalen.

Les mer fra Norsk debatt

«Ole Brum»-politikk

Å prøve på begge deler blir «Ole Brum»-politikk: ja takk, begge deler - der de to ulike målsetningene «arbeider» mot hverandre.

At Tyskland velger å være en miljøsinke ved å legge ned kjernekraft og fortsetter med kullkraft når de burde gjort det motsatte, er ikke være vårt ansvar og burde heller ikke påvirke norske strømpriser.

Vi bor i et land med kalde vintre, der vi er avhengig av strøm til oppvarming. Videre har vi har et næringsliv, en industri og ikke minst investorer som ønsker å bidra til det grønne skiftet, som alle er avhengige av fornuftige strømpriser og forutsigbarhet.

Kommentarer til denne saken