Med Statkraft i spissen har de offentlig eide norske kraftprodusentene bak seg et halvår med eventyrlige priser og fortjeneste på salg av strøm. Den koster rundt 12 øre å produsere per kilowattime, men er solgt for 4,30 - 5,30 kroner til bedrifter og forbrukere i Sør-Norge siste år.

Så da må det vel være fantasiresultater i selskaper som Statkraft, Agder Energi og Hafslund?

Svaret er nei, og årsaken er finansielle veddemål i milliardklassen.

Nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm i Minerva har skrevet flere gode artikler om hvordan kraftmilliardene har forsvunnet i et finansielt tapssluk. Han formulerer det med følgende spørsmål: Har kraftselskapene en inntektssikring, eller er det inntektssikringen som har kraftselskapet.

Les mer her:

Kraftmilliarder forsvinner i finansielt tapssluk

Kraftselskap i finansverdenens jerngrep

Det de store kraftselskapene har gjort, er å selge mye av årets strøm på den faste prisen slik den var i fjor.

Det positive er at de tilsynelatende har sikret seg mot lave priser, men ulempen er at de også har veddet bort store deler av årets superprofitt.

Det verste er imidlertid at de finansielle operasjonene ikke bare er gevinstsikring, men at de fører til store regnskapsmessige tap og må skaffe til veie milliardbeløp på kort sikt for å dekke de finansielle tapene. For eierne - som er stat og kommuner - betyr det i verste fall at de må inn med nye milliarder i et år som egentlig burde vært historisk godt.

Milliardtap på finansielle veddemål

Forventningene om at Hafslund skulle la milliardene regne over Oslo var store da selskapet la frem sitt halvårsresultat for en drøy uke siden. Men slik var det ikke. Overskuddet etter skatt stod på stedet hvil på 1,1 milliarder kroner - altså som i fjor, før strømprisene gikk i været.

I presentasjonen står det at det underliggende overskuddet av høye kraftpriser var 6,6 milliarder kroner, men at lavere produksjon, økt skatt og det de kaller negativt bidrag fra finansiell kraftsikring trakk ned.

Andre tap på 2,6 milliarder kroner er nesten ikke omtalt før i note 5, der de enorme tapene går frem. Inoten står det at Hafslund benytter finansielle kontrakter for å sikre oppgjør for de faste prisene i norske kroner.

Eller sagt mer folkelig: De har veddet på den fremtidige prisen på strøm basert på det prisen var i fjor.

Pengene som forsvant i Agder

Også Agder Energi har lagt frem et resultat for 2. kvartal, som utrolig nok viser et underskudd på 1,2 milliarder kroner mot et overskudd på 1,4 milliarder kroner samme periode i fjor.

– Fremtidsprisen på kraft har steget betydelig i 1. halvår, det har medført urealiserte tap på konsernets kontrakter for sikring av kraftpris. Det er årsaken til det negative resultatet i 1. halvår, skriver Agder Energi i sin rapport etter et halvår hvor strømprisen til kundene er tredoblet.

Også i Agder Energi må man et stykke ut i rapporten for å finne forklaringen, der det går frem at underskuddet «er negativt påvirket med 1 636 mill. kr fra verdifall på finansielle kontrakter, i hovedsak fra finansiell prissikring».

Pengene renner ut fra Statkraft også

Hva så med landets største kraftprodusent, statseide Statkraft? Også det selskapet har rekordhøye strømpriser, lavere produksjon og enorme urealisert tap på sin prissikring.

For Statkraft er de urealiserte tapene på finansoperasjonene på 8,7 milliarder kroner i 2. kvartal. Dermed snudde 2. kvartal fra pluss 2,4 milliarder kroner i fjor, til 1,2 milliarder kroner i minus i år.

Mønsteret gjentar seg i vest, hos Eveny (som tidligere het Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK)). Der kostnadsfører man 2,1 milliarder kroner i tap på finanskontrakter - og dermed ender halvårsresultatet på minus 1,1 milliarder kroner.

Skagerak Energi er kjerringa mot strømmen

Den eneste av de store aktørene som ikke har gigantiske tap på prissikring er Skagerak Energi.

Deres resultater viser hva den underliggende realiteten er, og det er et nesten fordoblet driftsresultat på 3,0 milliarder kroner.

Porsgrunn-selskapet har altså ekstremt gode resultater fordi de bare solgte strømmen dyrt, og ikke inngikk finansielle veddemål - eller kurssikring - på faste fjorårspriser. Dermed økte overskuddet med 1,5 milliarder kroner til glede for eierne, som blant annet er Skien, Porsgrunn og Bamble.

Lyse har også beholdt det meste av gevinsten fra årets høye strømpriser. Ifølge deres halvårsregnskap økte driftsoverskuddet fra 3,1 til 6,7 milliarder kroner fra i fjor, og det ga hele 4,0 milliarder kroner i skatt på overskudd og grunnrente. Men selv etter skatt satt Lyse igjen med 2,4 milliarder kroner i pluss, og kunne sende 1,5 milliarder kroner til aksjonærene.

Det enkle er ofte det beste.

Mer enn papirtap

De finansielle operasjonene er mer enn papirtap, og de kan skape både kortsiktige og langsiktige problemer.

Et reellt problem er at grunnrenteskatten regnes på brutto inntekter, uten fradrag for finansielle derivattap.

Det betyr at selskapenes skatteregning øker kraftig fra i fjor, selv om regnskapstallene er dårlige.

At tapene skulle bli så store på å selge produksjonen på forskudd, er selvsagt etterpåklokskap. Det kan ha virket fornuftig og forsiktig i fjor, men koster eierne dyrt i år.

Et annet problem er at fysisk kraft selges via Nordpool, mens finansielle kraftkontrakter selges via Nasdaq. Det er viktig fordi Nasdaq vil kreve garantier for at de norske kraftselskapene kan overholde sine papirtap, og det blir fort milliarder av kroner. Hvis alle gjør opp for seg, blir det nullet til slutt.

Eierne risikerer å måtte betale

Men i mellomtiden koster det dyrt i likviditet selskapene kanskje ikke har. I verste fall betyr det at de kommunale eierne ikke bare går glipp av penger, men at de må bidra med kapital for å holde kraftprodusentene flytende. Det er poenget når Minerva spør om de har inntektssikring, eller om det er inntektssikringen som har dem.

Dette er enkelt å illustrere:

La oss tenke oss et energiselskap som har forhåndsolgt sin produksjon i år for to milliarder kroner i finansmarkedet, mens strømmarkedet egentlig betaler fire milliarder kroner. Selskapet får fire milliarder kroner for strømmen, men taper to milliarder kroner i finansmarkedet, og sitter igjen med to milliarder. Problemet er at det må forskuttere finanstapet mens det oppstår, og ikke får kraftgevinsten før året er omme.

Hva betyr dette for deg?

For folk flest har de store finansielle tapene mest å si som skattebetalere og innbyggere i eierkommunene.

Oslo, Bergen og Kristiansand hadde sikkert forventet en pengestrøm og mulige ekstrautbytter til alle gode formål, mens de på kort sikt eier selskaper som i verste fall vil trenge penger for å dekke kortsiktige finansielle tap.

Uansett så blir ikke 2022 det gullåret alle hadde forventet takket være at de fleste selskapene solgte strøm før de så hvor prisene gikk.