Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det nye dokumentaren «Jomfru nok», avdekker at jomfrusjekk og «rekonstruksjon» av den såkalte jomfruhinnen fortsatt er et problem som innskrenker friheten og menneskerettighetene til enkelte norske jenter.
Selv om dokumentaren avslutter med å si at det sannsynligvis ikke gjelder mange, er det fortsatt svært alvorlig at såkalte jomfrusjekker fortsatt skjer på norske legekontorer og at noen norske jenter opplever det som nødvendig å reise til utlandet for å utføre en såkalt hymenkonstruksjon.
De fleste vet i dag at «jomfruhinnen» er en myte. Minotenk har blant annet i samarbeid med lege Mariam Anjum, jobbet aktivt for å spre kunnskap om dette til norske skoler. Det handler rett og slett om å kassere begrepet «jomfruhinne» en gang for alle, og bruke det korrekte begrepet, «skjedekrans».
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det finnes ingen hinne. Det ikke noe som sprekker. Det kan oppstå sår i skjedeinngangen eller skjedekransen, som kan blø. Men omtrent halvparten får ikke blødning ved første samleie.
Men dessverre setter fortsatt normer om jomfrudom uakseptable rammer for unge kvinners liv og sikkerhet.
Det er spesielt alvorlig at det fortsatt er leger i Norge som er villige til å utføre såkalte «jomfrusjekker».
I 2019 ble det store overskrifter når den amerikanske rapperen T.I fortalte at han gjennomfører årlig «jomfrusjekk» hos gynekolog på datteren sin.
Da sto også helsepersonell i Norge fram, og fortalte at dette var en problemstilling de også møtte jevnlig, så ofte som ukentlig. I 2016 dokumenterte samfunnsdebatt Isra Zariat at noen leger utfører jomfrusjekker og hun etterlyste et klarere lovverk opp mot gjennomføring av jomfrusjekk. Samme år etterlyste forsker Anja Bredal et krafttak for å styrke kompetansen om jenter og gutter som lever med strenge jomfrunormer, og viste blant annet til tiltak i Sverige og Danmark, med ikke-kirurgisk terapi og rådgivning, til både unge og ansatte i hjelpeapparatet.
Frykten for å ikke blø på bryllupsnatten er fortsatt reell
Men så ser vi altså i dokumentaren «Jomfru nok» at dette fortsatt er et problem i Norge, og at leger er villige til å utføre en såkalt jomfrusjekk, selv om dette er en umedisinsk, uetisk og ulovlig undersøkelse, som i praksis er med på å opprettholde et farlig kvinneundertrykkende fenomen.
Frykten for å ikke blø på bryllupsnatten er en reell frykt hos jenter som har familie som fortsatt dyrker idealet om en «ren» og «uberørt» brud, hvor en kvinnes verdi som menneske og ektefelle måles etter hennes «ærbarhet», og seksuell avholdenhet er det viktigste.
Den kulturelle logikken er at dette ikke kun er en sak mellom de to ektefellene, men at «manglende jomfrudom» hos kvinnen er noe som setter hele familien i dårlig lys.
Nettopp fordi dette er holdninger og verdier som for storsamfunnet i all hovedsak er et historisk tilbakelagt kapittel, blir det ekstra tabubelagt og vanskelig for jentene å oppsøke hjelp.
Vi trenger et eksplisitt forbud
De er smertelig klar over hvor sykt dette høres ut for majoriteten. Samtidig er det deres realitet i deres liv. Derfor må vi som samfunn være soleklare på at jomfrusjekk og jomfruattest hos lege, ikke er en løsning.
Hva er status på lovverk og praksis i Norge i dag? I 2016 hevdet daværende helseminister Bent Høie at jomfrusjekk er forbudt og at lovverket er godt nok, og at vi ikke trenger et eksplisitt forbud mot jomfrusjekker blant norske leger og helsepersonell.
Likevel ser vi i dokumentaren at det fortsatt er norske leger som tilbyr denne uetiske tjenesten, og at de da antakelig oppfatter at det finnes et tolkningsrom.
Hva tenker egentlig legene som utfører dette? At de bidrar til å redde liv og helse?
Legene som får slike forespørsler bør heller ha et godt alternativt opplegg til hjelp for disse jentene som oppsøker jomfrusjekk, og som ønsker såkalt hymenkontruksjon. Hva tenker vår nåværende helseminister, Ingvild Kjerkol, om at dette fortsatt skjer på norske legekontor og hva har hun tenkt å gjøre for å sette en effektiv stopper for dette én gang for alle?