Norske medier er late og likegyldige overfor grusomhetene i verden. I stedet drukner de oss i meningsløse kjendisnyheter. Det norske folk fortjener bedre, og er tørste på informasjon.

I tre dager - fra 23. til 25 mai - kom kjente aktivister, journalister og familiemedlemmer til dissidenter fra hele verden til oss, til Norge, til Oslo for å snakke om menneskerettigheter, og hvordan diktatorene truer vår frie verden og utvider sine riker fra Kina til Iran, fra Saudi-Arabia til Ukraina.

De har kommet hit til oss på bakgrunn av en omfattende innsats fra Oslo Freedom Forum og Human Rights Foundation for å fortelle verden sine historier og advare oss. Få norske journalister har skrevet om dem.

De sjokkerende, inspirerende historiene de har delt har gått norske medier hus forbi. Hvorfor det?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Norske journalisters syn

Reuters Institutes hovedforfatter, Nic Newman forfattet en rapport i 2017 som viser at de fleste mediene i Norge ligger til venstre for sentrum.

Jeg skriver og rapporterer selv om Iran, og har fulgt nøye med nyhetsdekningen om Iran i norske medier. For eksempel har de ikke skrevet et eneste ord om anti-regimeprotestene hvor folk roper «død over diktatoren» i Iran. Dette har foregått i de siste ukene. Disse demonstrasjonene er forresten rapportert blant annet av Reuters.

Les også: Hvis velgerne i Iran tar til gaten, risikerer de døden. Dette er deres protest

Det de derimot skriver om, hver eneste gang, er når en iransk myndighetsperson blir drept. De følger en oppskrift de alltid har fulgt: Det er som om de følger den samme oppskriften om og om igjen. Vanlige folk i Iran betyr ikke noe særlig, men myndighetspersoner er viktige. Regimet i Iran er også svært anti-imperialistisk og anti-Israelsk.

Det å skrive om slemme imperialister er noe vi er gode på her i Norge. Og Israel også regnes som en slags kolonialmakt etter denne oppskriften.

Borgere i Midtøsten følger ikke alltid norske mediers syn på verden. Vi har våre egne problemer og livserfaringer når det gjelder imperialister. For eksempel er iranere generelt svært anti-russiske nå. Dette fordi landet blir grovt utnyttet av Putin-regimet, for eksempel gjennom den svært utnyttende 20-årige avtalen som Iran har fått med Russland. Men i Vesten omtales ikke den. Her det kun søkelys på amerikanske sanksjoner.

Imperialistene som gjør livene våre til helvete i Midtøsten, er ikke alltid de samme imperialistene norske mediers journalister tar hensyn til.

Irakere, for eksempel, har siden 2019 demonstrert mot Irans imperialistiske innflytelse og for mer selvstyre. Det samme i Libanon. I fortiden var Iran også invadert av Russland, som har tatt store deler av Iran gjennom skammelige historiske kontrakter.

Men norske journalister må skvise oss i sine egne anti-USA- og anti-Israel-sjablonger. For eksempel kom nyheten om henrettelsen av generalen for regimets revolusjonsgarde på førstesiden av VG denne uka, mens iranere risikerte sine liv og ropte «død over diktaturet» i gatene.

Uten at dette ble nevnt med et ord.

Her kan du lese flere kommentarer fra Mina Bai

Flere sterke stemmer

Så mange inspirerende historier ble fortalt på Oslo Freedom Forum.

Den saudiske Areej Al-Sadhan fortalte om hennes bror som sitter fengslet i Saudi kun på grunn av en tweet. En gråtkvalt Glacier Kwong snakket om den glemte frihetsbevegelsen i Hongkong. Uighuren Rushan Abbas, som har en rekke av familiemedlemmene sine fengslet i en kinesisk arbeidsleir, fortalte hvordan uighur-kvinner blir voldtatt, tvunget til abort og tvangssterilisert.

Les også: På tide å sette foten ned for de kinesiske bøllene

Og sist men ikke minst: den iranske frihetsforkjemperen Masih Alinejad, som må gå rundt med livvakt 24 timer i døgnet etter at iranske myndigheter har forsøkt å kidnappe henne i New York, noe som ble avslørt av FBI i år.

Hun har blitt stemmen til millioner av iranere. Hennes instagramkonto har rundt syv millioner følgere. Hun snakket om hvordan regimet stenger ned internett for å drepe demonstranter i Iran.

Les også: Hun har dedikert livet sitt til å være en stemme for de stemmeløse

På Oslo Freedom Forum hørte vi hvordan diktatorene kopierer hverandres metoder. De bruker vold, henrettelser, tvang, men også propaganda, sportsvasking og annet. For eksempel ble FIFAs rolle i forbindelse med sportsvasking i Qatar diskutert av vår egen Lise Klaveness i et panel. Det var et stolt øyeblikk.

Les også: En fotballpresident å være stolt av

Forresten fikk palestinske aktivister også i år én time tildelt for å snakke om sine rettigheter, noe som er prisverdig. Det er beklagelig at ingen fra norske medier dukker opp for å møte og intervjue disse hverdagsheltene, mens vi i stedet drukner i meningsløse historier om kjendiser i norske aviser.

Dette er Nettavisens spaltister

Jeg avslutter her med det den ukrainskfødte russiske Marina Ovsyanikova sa. Hun er journalisten som ble verdenskjent etter at hun i en livesending under en nyhetssending på russisk TV holdt opp en plakat og fortalte om at Russland har startet en krig:

«Etter min protest på direktesendt TV sa mine barn at jeg hadde ødelagt livet til familien. De fortsatte å spørre meg om hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde. Jeg vil at mine barn skal leve i et fritt land som ikke angriper naboland om natten, og ikke truer verden med atomvåpen».

Hun var her i Oslo uten at nesten noen la merke til det.