Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
På en idrettskonferanse i Tyrkia stemte Ingjerd Schou (H) som norsk representant for en resolusjon om motarbeidelse av diskriminering mot kvinner i idretten, som inneholdt følgende bestemmelse:
«Sikre full og lik tilgang til idrettsutøvelse for alle kvinner, og med dette, tillate transkjønnede og interseksuelle idrettsutøvere å trene og konkurrere i idrettskonkurranser i tråd med deres kjønnsidentitet».
Nå inneholdt denne resolusjonen også masse andre ting som ikke er i nærheten av å være like kontroversielt. Det kan godt hende at Schou kjente på gruppepresset om å ikke være blant de få som stemte nei, bare på grunn av denne ene paragrafen. Å stemme sammen med nasjonalkonservative representanter fra tyske AfD og spanske Vox ville ikke tatt seg bra ut verken på hjemmebane eller internasjonalt.
George Gooding
George K. Gooding er en norsk-amerikansk samfunnsdebattant, mediekritiker og dataingeniør. Han har vært fast spaltist i Nettavisen i mange år. Gjort livet surt for journalister siden 2004. Utdannet ved Høgskulen på Vestlandet. Bosatt i Bærum.
Å skylde på slike teknikaliteter kompliseres derimot av at hennes partikollega Linda Helleland, som holdt et innlegg på konferansen, trakk fram kun denne ene paragrafen fra resolusjonen da hun la ut om konferansen på Twitter.
Nevnes ikke i media
Helleland fikk motsvar fra den britiske OL-utøveren Sharron Davies, som lenge har ment at det blir urettferdig for personer med Y-kromosom (altså menn) å delta i sport mot kvinner – et syn hun deler med en del andre kvinnelige toppidrettsutøvere, som gjerne blir anklaget for «transfobi».
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Men de aller fleste utøvere, politikere og mennesker generelt – inkludert norske medier – vil helst ikke snakke om dette temaet. I skrivende stund er det ingen norske medier som har nevnt Schou og Hellelands interessante politiske eksperimentering på en konferanse i Tyrkia (av alle steder), til tross for motsvar fra en kvinnelig OL-utøver (nyhetssaken skriver seg selv).
En saumfaring av nettsidene til norske partier gir null svar på hva partiene mener om transpersoner i idretten, og da spesielt transkvinner i kvinneidretten. Av en eller annen merkelig grunn er det ikke en stor kamp om å få transmenn inn i herreidretten.
Høyre må for all skyld ha den politikken eller holdningen de vil om dette temaet, men det er fascinerende at et såkalt konservativt parti tilsynelatende tilgodeser, eller støtter det som må sies å være svært radikal progressiv politikk innenfor idretten.
Hysj, ikke spør
I alle fall gjør de det på jentetur i utlandet. Det spørs om landet til Johaug og Bjørgen er like mottakelig for det her hjemme. (Hva mener forresten Johaug og Bjørgen om dette? Hysj, ikke spør!)
For egen del stiller jeg meg bak internasjonal forskning og likestillingsutvalg fra idretten som sier det alle fornuftige, frittenkende, tilsynelatende modige personer klarer å si høyt: (Biologiske) menn har en urettferdig fordel mot (biologiske) kvinner i fysisk idrett.
Man angriper fundamentet i idretten dersom man undergraver prinsippet om rettferdig konkurranse.
Kanskje vi skal forkaste kjønnskategorier i idretten og la alle konkurrere i samme klasse.
Kjønn er visstnok noe man kan velge selv (helt ned til spedbarnsalder, så lenge én forelder og helsepersonell er med på det), slik Stortinget bestemte i 2016 med samtlige stemmer fra Høyres representanter – så da kan vel alle idrettsutøvere konkurrere mot hverandre uten hensyn til kjønn?
Hvis det virkelig finnes et patriarkat hadde dette vært den perfekte måten å endelig bli kvitt kvinneidrett på, pakket inn som «feminisme».
Det kan godt være at Schou, Helleland og Høyre egentlig er erkekonservative, likevel. Det kunne vi fått vite hvis en eneste journalist i dette landet hadde turt å spørre dem.