Gå til sidens hovedinnhold

Norske valg er ren bingo når man kan komme inn med kun 4.900 stemmer

Det er nesten en fornærmelse å kalle valgsystemet for bingo. I motsetning til valget er bingo tilfeldig, men rettferdig.

Nett på sak

Grunnprinsippet i et folkestyre må være at alle har en stemme og at hver stemme teller likt.

Slik er det ikke i Norge.

Tvert imot er det slik at en stemme i Finnmark teller X ganger mer enn en stemme i Oslo.

Hvorfor en som stemmer i Groruddalen skal ha mindre å si enn en som stemmer på Nyrud, er bestemt av Stortinget og står i valgloven. Men nøkkelord er styringstillegg, arealtillegg og distriktsfordeling.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men la oss begynne med noen enkle fakta:

  • I Oslo ble det avgitt 381.000 stemmer og valgt inn 20 representanter. Det «kostet» altså i gjennomsnitt drøyt 19.000 stemmer å få inn en representant fra Oslo på Stortinget.
  • I Finnmark ble det avgitt 39.000 stemmer og valgt inn 5 representanter. Der er det «billigere» å få inn en representant. I snitt var prisen 7.800 stemmer.
  • En stemme i Finnmark er altså nesten to og en halv gang mer verdt enn en stemme i Oslo.

Men det er i gjennomsnitt. I praksis ble det enda verre.

Partiet Pasientfokus fikk 4950 stemmer, og det holdt til å få Irene Ojala valgt inn på Stortinget. Det skal nevnes at mange land har ordninger som gir økt innflytelse for folk som bor i distriktene, men det er ikke mange tilfeller som er mer ekstremt enn Finnmark.

Dette er ikke ment som en kritikk av Pasientfokus eller Irene Ojala. Aktivistene kjemper en rettferdig sak for å få et fullverdig sykehus i Alta, men er nedkjempet av Øst-Finnmark og Hammerfest i de fylkesinterne prioriteringene. Da er Stortinget neste sted, og ensakspartiet har kjørt et tøft løp for å vinne et mandat. Det tok de for øvrig fra Høyre.

Gull av gråstein

Årsaken til at Finnmark har 1/4 av mandatene til Oslo, selv om de bare har 1/10 av stemmene skyldes det såkalte arealtilskuddet. I tillegg til innbyggerne får fylkene et tillegg på 1,8 ganger antall kvadratkilometer i distriktet.

(Hvis du ikke tror det, les valglovens paragraf 11-3).

Satt på spissen veier altså gress og stein på Finnmarksvidda mer enn en velger i Groruddalen. Snakk om å gjøre gull av gråstein!

Det lønner seg altså å ha høy oppslutning der det bor få folk på store områder. Og gjett hvilket parti som konsekvent tjener på det? Tips: Partilederen har landets mest kjente latter.

På andre plass som vinner i valgordningen ligger Arbeiderpartiet.

Ser vi landet under ett, så er det bare 14.391 stemmer bak hver Senterparti-representant, mens bypartier som Rødt, SV og Venstre må ha godt over 17.000 stemmer per representant. Og dette er bare for partiene som kom over sperregrensen.

Sperregrensen

Den mest brutale terskelen er sperregrensen på 4,0 prosent. Ender du på 3,99 prosent er det tough luck, med 4,01 prosent er det bingo og rett på såkalte utjevningsmandater.

Her er det også store utslag. Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti manglet bare noen få tusen stemmer, og falt for grensen. Resultatet ble tre mandater hver, og nær 40.000 stemmer bak hvert mandat.

Rødt og Venstre krabbet over, og fikk fem mandater ekstra.

Valglovutvalgets flertall foreslo å senke sperregrensen til tre prosent, noe som ville gitt MDG og KrF en håndfull representanter på Stortinget og dermed en gruppe av en viss størrelse. Det er likevel bedre enn MDG, som ved forrige valg bare fikk ett mandat for 95.000 stemmer!

Den enkleste måten å gjøre valget med matematisk rettferdig på er å senke sperregrensen til tre prosent (slik valglovutvalget foreslo) eller til to prosent, slik de har det i Danmark.

Les mer fra Norsk debatt her

Trippelbingo

Aller letteste vei til Stortinget er å ha alle stemmene i ett fylke, og helst i det minste fylket med det mest ekstreme tillegget for bo langt fra Oslo. Pasientfokus og Irene Ojala kom altså inn på Stortinget med kun 4.950 stemmer bak seg. Det må kalles trippelbingo!

Ser vi på stemmetallene for hele landet. fikk Helsepartiet 6.490 stemmer og seks andre partier kom godt over Alta-aksjonistene uten å komme inn på Stortinget - blant dem Pensjonistpartiet med over 19.000 stemmer.

Den store taperen er likevel Demokratene. Partiet fikk over 34.000 stemmer og null representanter på Stortinget.

Ikke akkurat bingo for Vidar Kleppe & co!

PS! Hva mener du om valgloven? Er den rettferdig eller urettferdig? Skriv et debattinnlegg!