Gå til sidens hovedinnhold

Norske velgere ønsker moderat kursendring og ingen revolusjon

Glem klimaskrik og rød bølge - det viktigste signalet fra velgerne er at de vil bytte ut Erna Solberg med Jonas Gahr Støre.

Nett på sak

Det var ingen rød bølge som feide inn over landet, og de etablerte partiene ble heller ikke overdøvd av noe klimaskrik.

Når omtrent alle stemmene er talt opp, er hovedinntrykket at velgerne ønsker seg en moderat kursendring, der Arbeiderpartiet er det politiske tyngdpunktet.

Går vi tilbake til gjennomsnittet av målingene i september 2020 er hovedinntrykket hvor små velgerbevegelser det egentlig har vært:

  • Rødt og SV hadde 11,6 prosent for ett år siden, 12,0 prosent ved starten av året og endte på 12,2 prosent.
  • Arbeiderpartiet falt fra 22,9 prosent til 20,4 prosent i januar, og endte på 26,4 prosent.
  • Senterpartiet er tilbake der de var i september i fjor, mens Høyre er valgets store taper.

Her kan du se på tallene selv:

Valgresultatene 2021

Målingene på Pollofpolls

I dagene etter et valg er de fleste partiene interessert i å tolke resultatet til sin fordel.

Kort vei fra himmel til helvete

Venstresiden fremstiller det som en rød bølge og et folkekrav om mer økonomisk likhet, mens Senterpartiets versjon er at norske velgere ønsker mindre sentralisering. I virkeligheten er endringene mindre enn normalt. Ikke ett parti kommer på topp 10-listen over endringer fra at valg til et annet.

Les også

Jonas Gahr Støre får et stabilt flertall uten støtte fra fløypartiene Rødt og MDG

Rødt og Venstre defineres som vinnere fordi de kom over sperregrensen, mens MDG og KrF er tapere fordi de kom rett under. Dette er mer en konsekvens av valgordningen enn av velgerstrømninger. Både MDG og KrF fikk drøyt 110.00 stemmer, og druknet på relativt grunt vann med fattige 0,2 prosentpoeng opp til den magiske grensen.

Kristne velgere spredt for alle vinder

For KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad må det være et tankekors at stemmene fra De Kristne og Partiet Sentrum ville sendt partiet godt over sperregrensen og opp mot Venstre og Rødt. I sum er det altså ikke noe faneflukt fra kristne verdier, men en konsekvens av at stemmene er fragmentert.

Vi vet heller ikke hva som forårsaket Rødts sterke valgresultat og SVs mindre sterke resultat. En mulig tolkning er at ytre venstre styrket seg, en annen er at velgere mellom SV og Rødt valgte å stemme taktisk for å hjelpe Rødt over sperregrensen.

En aksjeanalytiker oppsummerte valget slik: Her er vår alternative framstilling av valgresultatet: AP 26%. De borgerlige 25% (H og V). Populistene 25% (SP og FrP). De knallrøde 16% (SV, R, MDG). De Kristne 5%. Røkla 3%.

De færreste i næringslivet frykter Arbeiderpartiet i regjering, så lenge de ikke trenger å ta hensyn til Rødt og MDG. Historisk har Arbeiderpartiet stått for en pragmatisk linje og en blandingsøkonomi med både private og offentlige aktører.

Mange på høyresiden er nok lettet over et valgresultat med Senterpartiet som en modererende kraft mot venstresiden.

Derimot er det ingen tvil om at velgerne med klar margin ønsket å bytte ut Høyre-leder Erna Solberg som statsminister. I partilederdebatten fremstilte hun det nærmest som en naturlov at det er tilnærmet umulig å vinne tre år på rad. I valgkampen manglet hun et klart politisk prosjekt fremover, foruten å styre.

Det vil være overraskende om Solberg er Høyres statsministerkandidat ved valget i 2025, og stalltipset er at det blir Tina Bru som overtar stafettpinnen. Bru ble andre nestleder først i fjor høst, og det kan i etterpåklokskapens klare lys ha vært en tabbe at Høyre ikke gikk til valg med mer fornyelse.

Men det er vann under broen.

Styringsdyktig regjering

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre har fått det valgresultatet han kunne drømme om, men valget store vinner er Senterpartiet som får ni ny mandater og makt til å definere hvem som skal inn i regjeringen. Det kan bli en rødgrønn flertallsregjering av Ap, Sp og SV - men det kan også bli Arbeiderpartiet, med eller uten Senterpartiet.

Jonas Gahr Støres utfordring er at han er nødt til å ha Senterpartiet med på laget, men hans store fordel er at han får flertall med Senterpartiet uansett om de går til venstre eller mot sentrum. Det gir styrke i forhandlingene og et godt utgangspunkt for en styringsdyktig regjering.

Samlet traff meningsmålingene ganske godt på valgresultatet, og utfallet skaper neppe rystelser i finansmarkedet. Aksjeinvestor Øystein Stray Spetalen uttalte i intervju med Nettavisen at han oppfatter Jonas Gahr Støre som en fornuftig mann, og hovedsignalet fra velgerne er at de ønsker en forsiktig venstredreining, men ingen revolusjon.

Valgflesk utgått på dato

Men nå skal det forhandles, og det første som skjer er at valgløftene legges i møllposen og at valgflesk allerede er utgått på dato.

For Senterpartiet er utfordringen at avfolkning av distriktene og fraflytting av gårdsbruk har pågått siden forrige verdenskrig - med eller uten Senterpartiet i regjering. Partiet har gått til valg på desentralisering, men det er lettere sagt enn gjort å snu flyttestrømmen fra byene og ut på bygda.

Samtidig er det store politiske forskjeller på Senterpartiet og SV i skatte- og klimapolitikken, og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum har vært tydelig på at han ikke ønsker å gå inn i en regjering med SV. Nå skal man finne kompromisser mellom SVs krav om å utvide selvbestemt abort til 22. svangerskapsuke og Senterpartiets ønske om å beholde dagens abortlov, eller konfliktsaker som bompenger, sende elektrisitet ut i Nordsjøen og prisen på bensin og diesel.

Jonas Gahr Støres utfordring er å lage en politisk plattform som Senterpartiets forhandlere kan akseptere, og som også går gjennom i en uravstemning blant SVs medlemmer. Det krever statsmannskunst og diplomatiske evner, og blir Gahr Støres svenneprøve som statsminister.

Nå er det tid for å svelge kameler og bite seg fast i taburettene.

PS! Hva mener du? Blir Jonas Gahr Støre en god statsminister for Norge? Skriv et debattinnlegg!