Det finnes sikkert noe fornuft et sted, men den er ikke ikke åpenbar.

Hør bare: Bondesamvirket Nortura er nødt til å be bøndene om utsette slaktningen med to til fire uker fordi lagrene er smekkfulle av kjøtt, og etterspørselen er mye lavere enn normalt.

Likevel varsler man altså prisøkning.

Norturas styreleder Trine Hasvang Vaag forklarer det slik: – Erfaringen er at reduserte priser i liten grad får effekt på markedet. Da det var for mye lam satte vi ned prisene uten at vi opplevde økt salg, sier hun til Nationen.

Nå fryser Nortura inn kjøtt for harde livet og nærmer seg maksimalgrensen på 2.500 tonn storfekjøtt. Forbrukerne synes kjøttet allerede er for dyrt, og slaktere og kjøttbutikker kvir seg for å bestille mer kjøtt fordi markedet er mettet med dagens priser.

– De som normalt kjøper hele slakt har redusert kjøpene enda mer. Vi merker nedgang i etterspørselen etter at det var klart at mange ikke ville bli omfattet av ordningen med strømstøtte for næringslivet, sier direktør i Nortura totalmarked, Ole Nikolai Skulberg til avisen.

Nortura regner med smekkfulle lagre på 2.500 tonn storfekjøtt ved utgangen av 2022.

Her kan du lese mer hos Nortura: Stort overskudd av egg og høyere markedsdekning av norskprodusert kjøtt i 2023

Betaler bøndene for å slakte verpehøner

Etter tidenes dyreste jordbruksoppgjør har Norge overproduksjon av korn, storfekjøtt og egg.

Systemet er slik at bondesamvirkene Nortura og Felleskjøpet er forpliktet til å ta imot kjøtt, egg og korn selv om lagrene er fulle.

Bøndene får subsidier for å dyrke mat, men økte matpriser gjør at forbrukerne sparer på matbudsjettet.

Og hva blir resultatet?

Bøndene får penger for å slakte verpehønsene de er subsidiert for å ha, matkorn brukes til dyrefôr og 400 tonn egg er destruert.

Nortura beskriver det slik i sin siste prognose: – I 2022 er det før tiltak prognostisert et markedsoverskudd på 3.200 tonn. 2.700 tonn av dette er per 6. september tatt ut som følge av førtidsslakting. Noe av overskuddet anvendes til miljøfôr, heter det.

Planøkonomi uten en god plan

Det er en fascinerende blanding av forbrukernes etterspørsel i markedet på den ene siden, og bøndenes planøkonomiske produksjon på den andre. Av og til treffer planene, andre ganger går det helt galt. Og det er bare noen få år siden 32 millioner egg ble destruert fordi bøndene produserte mer enn etterspørselen tilsa.

Den gang stilte MDG-politiker Une Bastholm spørsmål i Stortinget til daværende landbruksminister Olaug Bollestad: – Hva vil statsråden gjøre for å redusere overproduksjonen og kasting av spiselige egg?

I år valgte man slaktekniven på hønene for å få ned overproduksjonen.

Til neste år er det fortsatt prognosen at bøndene vil produsere 2.600 tonn egg mer enn vi trenger. Hvis det slår til, kan Bastholm allerede nå forberede et spørsmål til Senterpartiets landbruksminister Sandra Borch om hva hun vil gjøre med overproduksjonen.

Matkorn blir til dyrefôr

Hvordan ligger det så an med kornhøsten, der det var stor frykt for produksjonen under jordbruksoppgjøret?

– Det er ennå for tidlig å konkludere helt, men vi kan skimte ny rekord. Norskandelen i matmelet kan i år komme opp i hele 80 prosent., Bonden kan være stolt. Vi i Felleskjøpet Agri er stolte på bondens vegne, heter det hos Felleskjøpet.

Først i november får vi vite hvordan sesongen ender, men prognosene er justert opp 54.000 tonn siden august og er 14 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste fem årene.

Fasiten er altså at angsten for kornmangel på grunn av Ukraina-krigen foreløpig har vært ubegrunnet.

Så da kan vel forbrukerne vente billigere mel og brød?

Nei, dessverre. Planen nå er å bruke 31.000 tonn hvete til dyrefôr og overlagre 40.000 tonn hvete til neste sesong, ifølge Felleskjøpet.

Nå kommer prisøkningene

Vanligvis er det forholdet mellom tilbud og etterspørsel som danner prisen i et marked, men slik er det ikke i landbrukssektoren. Lagrene er fulle, etterspørselen er lav, men Nortura planlegger nye prisøkninger.

Storfekjøtt skal opp ni kroner og femti øre per kg (årsvekst), lam skal opp ti kroner kiloen., også det målt som årsvekst. Det er summen av tidligere prisøkninger, og prisøkninger på 3,50 krone per kg som kommer nå. Dette er en økning inn til butikkene, og totalt vil Nortura skru opp prisene med 14 prosent i år. Samtidig har engrossalget av både svinekjøtt, storfe og lam sunket de siste to årene, viser Norturas prognoser.

Norturas styreleder innrømmer at prisøkningene er dristige fordi man risikerer at forbrukerne ikke vil kjøpe kjøtt og egg til disse prisene.

– Hvis forbrukerne ikke lenger kjøper varene, så hjelper det ikke med god pris for bonden. Vi har strekt oss så langt vi tør, sier Trine Hasvang Vaag til Nationen. – Forbrukerne må ikke vende oss ryggen. Det er heftig fokus på pris, legger hun til.