Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Alle husker sikkert hvor de var 15. april 2019, da det brøt ut en brann under taket i Notre-Dame. Trass i et iherdig slukningsarbeid med flere tusen brannmenn spredte den seg mer og mer. Til slutt kollapset spiret, sammen med store deler av taket.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Tusenvis av tilskuere fulgte med på dramaet i taushet. På et tidspunkt var det nødvendig å sende et tyvetall av de mest erfarne brannfolkene opp alle trappene, til det som var igjen av taket. De kunne stoppe brannen, men også måtte bøte med livet. President Macron, som overvar katastrofen, måtte ta sitt livs vanskeligste avgjørelse.
Les også: Kvar går grensa på kva organisasjoner kan gi av politisk veiledning før valet?
Det gikk bra, men da brannen endelig sluknet var det bare et skjelett av det som hadde vært igjen, og hauger med sotete vrakrester over alt. Notre-Dame, så eventyrlig beskrevet av Victor Hugo («Ringeren i Norte-Dame»), lå nede med brukket rygg.
Frankrikes sjel
Det var en katastrofe, og ikke bare for Frankrike. Jeg var i Italia dagen etter, og også der var det landesorg. Notre-Dame var mer enn en katedral – et symbol. Ja «Frankrikes sjel» sa mange. Macron besluttet derfor med en gang at den skulle bygges opp igjen. En general, Jean-Louis Georgelin, ble satt til å lede arbeidet. Lenge så det stygt ut.
Det forbrente skjelettet kunne rase sammen når som helst. Da brannen oppsto var Notre-Dame under restaurasjon, og taket var dekket av et stillas. Det måtte tas ned igjen bit for bit, igjen med fare for livet for brannmennene. 40 000 biter i alt! I tillegg viste det seg at brannen hadde utløst store mengder med bly, noe som også utgjorde en stor helsefare.
Står støtt
Etter to års intens innsats er katedralen nå utenfor fare. «Den er solid på pålene sine, veggene er solide og alt holder,» sier Georgelin. Han mener man nå kan nå målet, det vil si en fardig restaurert bygning innen 2024. Orgelet har vært plukket fra hverandre og blir satt sammen igjen – 8 000 deler. Et digert lerret er spent over hele katedralen for å beskytte den innvendig.
Nå blir det utlyst en rekke arbeider, der kun de aller beste vil få bidra. Brannfolkenes heroiske arbeid er allerede nevnt, men enkeltpersoner må også nevnes, som fader Jean-Marc Fournier, som klarte å redde Jesu tornekrone fra brannen.
Hugo visjonær
Notre-Dame står på Unescos verdensarvliste, og nå er det bestemt at den skal gjenreises identisk med bygningen før brannen. En stund kom det inn en del fantasifulle forslag, blant annet et svømmebasseng på taket … Mange ville også ha et spir i glass, men det er ikke forsvarlig. Så om tre år vil Frankrike få igjen sin sjel – forhåpentligvis for godt.
Les også: «Gutta, vi må prate»
Victor Hugo må ha hatt visjoner. Dette skrev han i 1831:
«Alles øyne var rettet mot toppen av kirken. Det de så var ekstraordinært. På toppen av det høyeste galleriet, høyere enn det sentrale rosevinduet, steg det en stor flamme opp mellom de to tårnene med gnistrende virvler, en stor uorden og en rasende flamme som vinden til tider bar et fragment av i røyken. Under denne flammen, under den mørke rekken av glør kastet to takrenner dette brennende regnet ubarmhjertig i munnen på monstret som frigjorde sin sølvfargede strøm på mørket i den nedre fasaden.»