I mai vil regjeringen pøse på med milliarder av kroner til norsk offentlig forvaltning.

Statsbudsjettet skal økes kraftig i det reviderte statsbudsjettet.

Men akkurat hvor mange milliarder, vil ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum ut med: – Det er for tidlig å si. Først må vi se hva prisveksten blir i 2023, sa han til NRKs Politisk kvarter i dag.

Statsbudsjettet er på rundt 1.750 milliarder kroner, og bevilgningene ble økt med 2,8 prosent i forventet prisstigning.

Den forutsetningen sprakk lenge før budsjettet ble vedtatt, og det betyr kutt på mange offentlige budsjetter.

I virkeligheten kan inflasjonen bli tre prosentpoeng høyere, og det ville betydd en reell reduksjon i offentlige utgifter.

Men de kuttene blir det ikke noe av, ifølge Slagsvold Vedum.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Milliarder i kostnadsvekst

Akkurat hvilke poster i statsbudsjettet som skal få justert bevilgningene, vil ikke finansministeren ut med.

I det mest ekstreme tilfellet ville det betydd over 50 milliarder kroner ekstra hvis alt skulle blitt kompensert, inklusivt trygdesatsene.

Men da er det viktig å huske at lønnsbudsjettet er et annet regnestykke. Der må en eventuell justering skje som følge av forventninger til lønnsoppgjøret, og ikke den generelle prisveksten.

Hva betyr dette?

Mens den forrige regjeringen ble beskyldt for «ostehøvelkutt», har den sittende regjeringen i praksis gjennomført øksekutt som har skapt ramaskrik i Helse-Norge, i helsesektoren og i forsvaret, for å nevne noen steder.

Der skaper finansministeren nå forventninger om at aktiviteten skal være like høy som i 2022.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sprøyter nye penger inn i økonomien

Økt offentlig forbruk betyr milliarder av nye kroner inn i økonomien, og dermed økt fare for prisøkninger og rentehevinger.

På den annen side betyr det også økt aktivitetsnivå, og mindre fare for arbeidsledighet. Der har vi vært utrolig heldige til nå. En og annen bedrift har gått over ende, men ledigheten er fortsatt veldig lav. Totalt er det nå 65.400 helt ledige, eller 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten øker bare litt mer (400 personer) enn normale sesongsvingninger.

Når finansministeren signaliserer milliardøkningene allerede nå, så er det trolig et tegn på at fagfolkene i Finansdepartementet er mindre opptatt av å kjøre hardt enn tidligere. Det må tolkes som at også de ser gode muligheter for en såkalt myk landing i økonomien, og at vi kanskje er over det verste.

Mange samfunnsøkonomer mener det samme, og blant dem er det betydelig mindre frykt for at økte offentlige utgifter skal bety kraftig vekst i prisstigningen. Men de kommer med en annen advarsel som også er reell:

• Nå kutter mange private bedrifter i sin virksomhet etter skatteøkninger, dyrere strøm og økte renter.
• Hvis det offentlige slipper unna, så betyr det et nytt skritt der det offentlige blir større og større i forhold til privat sektor.
• Faren et det betyr svakere verdiskaping på sikt.

Men nye milliarder inn i økonomien vil gi økt etterspørsel etter varer og tjenester, og mindre støy for kutt på offentlige budsjetter.

Det er tross alt valgår.